Free at last, thank God Almighty, we are free at last!

Jeg hører på Bon Iver, og  er nedynket i nostalgi.

13 års skolegang ble endt i går kveld med en stiv hilsen fra rektor og en klem fra norsklektoren min.  Jeg skylder henne utrolig mye, i grunn har jeg alltid hatt flaks med norsklærerene mine, med noen få unntak. Jeg sa ha det til vennene mine, selv om vi kommer til å møtes blir det likevel ikke helt det samme. Særlig når folk reiser til folkehøyskoler, førstegangstjenester, studier i utlandet og de beste blant oss finner seg selv ved å backpacke rundt i verden. Det blir ikke det samme, men vi skal prøve å holde sammen. Håper jeg.

Fremover er det emner, grader og  studieliv det er snakk om. Jeg gleder meg og jeg gruer meg, frihet er muligens overvurdert. Vi mennesker er dømt til frihet, men for skoleelever er det snakk om en frihet begrenset av klasserommets fire vegger.

Nå?

Nå kommer jeg til å gå fortapt i campus. På mange måter.Fortapelse er muligens undervurdert. Det er morsomt å gå seg vill, det er morsomt å finne frem og det er morsomt å møte like fortapte mennesker på veien til opplysning.

Ah, jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg.

4 thoughts on “Free at last, thank God Almighty, we are free at last!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s