Farmor

I går kveld døde farmor.

Dødsengelen har forelsket seg i familien vår. Først farfar dernest farmor, med ikke mer enn to måneders mellomrom. Jeg skal være helt ærlig å meddele at det ikke kom som et sjokk, siden farfar døde har hun vært inn og ut av koma, og døden kom antakeligvis som en lettelse for henne. Det er vakkert hvordan de to menneskene støttet hverandre. Den ene var den andres stav i tilværelsens smale sti. De holdt med hverandre gjennom europeisk kolonisering og fattigdom, gjennom frigjøring og velstand og tilslutt; gjennom borgerkrig og alderdom.

Jeg har alltid sett på dem som idealet hva angår forhold. Jeg syntes at det var en verdig avslutning for dem begge, det eneste jeg angrer skikkelig på er at jeg aldri fikk møte dem. Ifølge mamma, og av det lille jeg fikk snakket med dem på telefon, virket de som fantastiske mennesker som kunne fortalt meg en god del om min og vår historie.

Advertisements

7 thoughts on “Farmor

  1. Kondolerer. Det er alltid trist når noen man hadde et bånd til, går bort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s