Kollektivisme

individualist: en person som tenker, forholder seg og handler fritt, selvstendig grunnlag og selv tar ansvar for sine handlinger.

kollektivist: en person som legger vekt på fellesskap mellom mennesker og betoner nødvendigheten av å sette hensynet til felleskapet foran personlige særinteresser.

Vi har en tendens til å tro at de eneste gnisningene som oppstår når to kulturer møtes er de store tingene. Jeg tror at vi i Vesten innstiller oss på at våre vestlige verdier vil virke fjerne for hordene fra øst. Vestlige verdier som i bunn og grunn ikke er vestlige men universielle. Jeg tenker særlig på likestilling. Selvfølgelig anerkjenner jeg at det finnes, i svært mange kulturer, kvinneundertrykkende elementer. Likevel tror jeg at tanken, idéen, om at mennesker på tross av kjønn skal ha like rettigheter ikke er særegent for Vesten, men et ideal for mange, uansett kultur. De vestlige verdiene, som i størst grad er særegne for Europa, tenker vi ikke så veldig mye over. Jeg som har oppvokst i en familie med sterk somalisk tradisjon, uten at det er noe negativt, har opplevd mange ganger at den virkelighetsforståelsen jeg har hjemmeifra  kolliderer med det verdenssynet skolen og mine venner forfekter.

Slik tittelen antyder grubler jeg over den vestlige, europeiske om du vil, individualismen.

Noen ganger kaller mamma meg danaysato, ofte følges det av en hjertelig latter og en klapp på skulderen. Hun mener det ikke. Hun kan ikke mene det. Danaysato er noe ganske fryktelig å kalle et menneske i Somalia. Selvfølgelig tenker jeg ikke på meg selv først, selvfølgelig er jeg ikke en danaysato. Det er altfor enkelt og unyansert å oversette ordet til egoist. En danayste (hankjønnsform) eller en danaysato (hunkjønnsform) er ikke egoister, de nekter ikke andre det de selv har, men de gjør sitt først. De setter seg selv først og når de har hjulpet seg selv, hjelper de andre. En danayste eller en danaysato gjør det de ønsker å gjøre uten å bekymre seg over hva felleskapet vil tenke om dem. Ordrett betyr ordet «en person som vet hva som er best for seg selv, og lever etter det». En god oversettelse er derfor individualist.

Du er ikke en god somalisk borger om du er en individualist.

I Somalia er hvert hjem en liten landsby, du lever side om side med flere generasjoner, du er avhengig av dem, og de er avhengig av deg. Det er ikke plass for en person å selv ta avgjørelser, å sette sitt beste foran alle andre. I Somalia tenker og handler man kollektivt. Denne tankegangen, dog unødvendig i Vesten, har forflyttet seg til somaliere i utlandet. Det er vanskelig å forklare hvordan dette praktisk kommer frem i miljøet. Det å dele er normal og god folkeskikk i alle kulturer, det er en dyd uten tvil. Likevel er det at jeg deler med andre  en ubevisst handling, hvis dere skjønner?

Hvis jeg på skolen har med meg en pose med noe godt vil jeg ubevisst dele med alle andre før jeg spiser selv og kun innse at jeg har gjort noe snilt (i mine venners øyne) først etter at takkestrømmen begynner. Denne tanken om at dette er mitt og jeg vil av godvillighet dele med dere er fjernt for meg, deling er egentlig en refleks for meg. Ikke bare når det gjelder mat, men også tjenester. En aldri så liten kulturkrasj oppsto mellom meg og tante en dag jeg spurte:

«Tante, kan du være så snill å hente baggen min?»

Hun ble sint.

Det at man spør antyder at svaret kan gå begge veier, hun kan si nei, og det at jeg antydet at min tante har muligheten til å si nei til min forespørsel gjorde henne sint.

Kan du..; vil du..; ..er du snill; er alle høflighetsfraser som helst ikke skal brukes i tradisjonelle miljøer. Selvfølgelig kan jeg, vil jeg og det handler ikke om å være snill.

Som alle kulturer er  den somaliske kulturen dynamisk. Ting er i endring. Mamma har lært å sette merkelappen på maten hun setter i kjøleskapet på jobb, noe hun syntes var  fryktelig da hun først begynte der.

«Skal jeg kjøpe en pakke teposer og understreke at den er min?!»

Jeg derimot blir sarkastisk hver gang mamma sier «..er du snill?». Selv om hun bare sier det når hun ber meg om noe som jeg egentlig ikke orker (les: gidder) å gjøre.

Det er ikke tvil om at vår kollektiv kultur har sine negative sider, på samme måte som den norske individualismen har sine dårlige sider. Likevel er negativ og dårlig subjektive ord.

Er det negativt at mamma blir nedringt av fjerne slektninger i Somalia som ønsker økonomisk bistand fra henne?

Det som ihvertfall er negativt, jeg må vel spesifisere at det  er min egen oppfatning, er mangelen på privatliv som er virkningen av en kollektiv kultur.

Selvfølgelig skal du ha plass til ti fjerne slektninger som uinvitert banker på døren klokken elleve om kvelden.

For vi er jo alle en stor familie, ikke sant?

10 thoughts on “Kollektivisme

  1. Spennende og interessant lesning, dette!

    Men – hvordan ville din tante at du skulle ha formidlet til henne at du hadde behov for at hun hentet bagen din? Det er jo en nydelig kultur som forutsetter at ingen lar andre gjøre noe for seg hvis det ikke er viktig, og som da tar det for gitt at hjelpen ytes, forutsetningsløst.

    Men hvordan formidle behovet uten å be om hjelpen i spørsmålform?

    Om en niese hadde sagt til meg: «Hent bagen min, tante» ville jeg opplevd det som en utidig ordre… Og uhøflighet, hvis hun ikke sa takk, dersom jeg utførte tjenesten…

    Den kollektive kulturen kan nok føre til overforbruk av andres tid og ressurser – vår individuelle kan føre til utrygghet og livstruende ensomhet. Vi må nok lære oss å leve ‘midt imellom’, i vår tid når kulturer flytter så mye rundt på seg i verden…

  2. betaler regningen ‘kollektivt’ ved restaurant besøk🙂
    det man trenger i somaliske kultur er å skape den selvstendige individet som kan tenke selvstendig og ta selvstendig valg på vegne av felleskapet, generelle interessen (nasjonalstaten), og ikke særegne-interessen (klanen osv).
    ble individualisme skapt av nasjonalstaten her i europa? velferdstaten?

  3. Titta: Jeg burde ha understreket at dette gjelder blant mennesker som kjenner hverandre godt, enten gjennom slekten eller i vennskap. Jeg går ikke rundt og er utakknemlig mot fremmede. Jeg tror også at jeg kanskje formidlet dette litt enkelt (man ser mye feil etter å klikket på «publiser» knappen), det kommer selvfølgelig an på vokabularet/tonefallet og ikke minst kroppspråket du bruker.
    Å sitte henslengt på sofaen og grovt be tante hente noe er ikke positivt. Men hvis jeg med en mild tone ber tante hente noe for meg, særlig hvis det er innen hennes rekkevidde, forventer hun verken takk eller «..vær så snill?» fra meg.
    Dette varierer også etter alder, det er situasjoner jeg ikke kan be eldre mennesker hente noe for meg, for eksempel hvis det de skal hente ikke er innenfor deres rekkevidde eller det er en tydelig ubeleilighet for dem (med unntak når den yngre personen er syk).

    Hastur: Velkommen skal du være, og uten at jeg kan kalle meg en guru i somalisk kultur har jeg en liten lillefinger i den, så det er bare å stikke innom og oppleve det jeg opplever som ‘det somaliske’.

    Cigaal: Jeg er gjerne den som lar andre betale kollektivt!
    Det er så mye etikette rundt det her med å betale for seg, med venner er jeg sikker, men med ukjente som insisterer, hvor mye skal jeg insistere tilbake uten at det virker utakknemlig? Jeg liker egentlig å betale for meg, såfremt jeg har penger..
    Somaliere trenger å bli mer individualistiske og finne, som Titta nevnte, den gyldne middelvei mellom kollektivisme og individualisme. Den kollektive mentaliteten hindrer utvikling i hjemlandet vårt, vi aksepterer ikke at et menneske streber etter å bli eneren, eneren som oppfinner ting, eneren som leder folket, eneren som får landet ut av grøfta. Basically…du kan ikke bli rik uten at samtlige slektninger, nære og fjerne, også forlanger å bli rike. Det er en unødvendig belastning som hindrer fremgang.
    Jeg tror klanen er det ultimate symbolet på vår kollektive mentalitet, jeg vet at det finnes mye positivt med denne tradisjonen, men mange somaliere har (dessverre) tankegangen at familien kommer før klanen, og klanen kommer før nasjonen. Og man følger dermed klanen i tykt og tynt, i blodutgivelse og forsoning. Beklager språket, men det er bare helt jævlig…og det verste er at mange yngre somaliere (som burde visst bedre) «repper» sin klan. «Ååh jeg er D-block nigga» eller den utbredte bruken av faqash/qaldan..du skulle trodd at somaliere ble et i sin tilværelse i utlandet..men neida..

  4. leser litt om Rosseau. det somaliske samfunnet inndeles i qoys, qabiil og qaran. kulturen har en vekselvirkning med den økonomiske strukturen som samfunnet er underlagt, og kollektivismen kommer fra nomade kulturen hvor land, vann og andre naturressurser eies av felleskapet, på lokalt nivå klanen mens hver qøys eier sitt buskap (for dere som vil vite mer kan dere lese IM Lewis: Pastoral Democracy).

    jeg er litt skeptisk til den påvirkningen som kommer fra araber-verden, og jeg tror, de fleste caaqil og somaliske poeter har vært kritiske til den påvirkningen. det som heter ‘saudi arabia’, f. eks, er egentlig qøys, og ikke qaran. keligii tali u kudanaaystaa danta guud. det er dette som er årsaken til oppløsningen av qaranka soomaaliyeed. nå må en ny qaran bygges, og derfor trenger vi et opplyst individ (per definisjonen som du ga).

    Rosseau’s Emile, thanks to wikipedia:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Emile:_or,_On_Education

  5. Da lærte jeg noe i dag også. Veldig interessant, og det er greit å få et innblikk i somalisk kultur som går litt dypere enn det perspektivet man får fra norske media

  6. Cigaal, jeg er stortsett enig, men religøse somaliere (de av dem som er mest påvirket av den saudi arabiske islam-en) er jo svært kritiske til klanstrukturen, qabyaalada om du vil. Så jeg vet ikke helt hvem som har skyld i det, det jeg vet at vi må komme oss ut av det.
    Aslak, godt å høre at du likte det, det var ihvertfall mitt lille syn på somalisk kollektivisme.

  7. Jeg syns det er riktig å spørre seg om forholdene noen sinne har ligget til rette for at det er riktig for en somalier å sette stat foran familie/klan. Jeg tror ikke at noen av de statskonstruksjonene som man har hatt i Somalia har hatt nok å tilby individet og familien til at de kan velge med åpne øyne å følge staten foran klan, og tenke og handle mer individualistisk framfor kollektivt. Nomadekultur er spesiell fordi den i utgangspunktet, i alle fall i Afika sør for Sahara ikke er en overflodskultur hvor det er mulig å akkumulere profitt i veldig stor grad. Det er subsistenskultur hvor man gjør det som skal til for at alle skal være mette men ikke mer. Det er en kultur hvor alle har sin funskjon og derfor er det viktig å opprettholde et tett nettverk på familie/klannivå. Er det riktig å be somaliere om å ofre materiell trygghet for å kunne støtte opp om en stat som all deres erfaring sier ikke vil komme til å tilgodese indivdet og heller ikke fellesskapet? Som ikke vil være i stand til å skape trygghet for individet og familien. Jeg sier på ingen måte at man er tjent med å opprettholde ting som de er. Og jeg syns også at det er viktig å være klar over at det som man refererer til som «somalisk klankultur» ikke på noen måte kan sies å være det samme som det var for ti år siden, for tretti år siden og for hundre år siden. Den endrer seg og tar innover seg verdier etterhvert som den påvirkes og integreres i andre kulturer og økonomiske regimer, som kapitalisme i ulike stadier. Har dette vært en god påvirkning som har gjort livet bedre for somaliere?

    Hvis en ser på somalisk nomadekultur (somalisk kultur er mer enn det men nomadekulturen kan vel i stor grad kalles majoritetskulturen, «høykulturen») så er det absolutt rom for å være en ener, men det som er ansett som viktig å være ener i tradisjonelt er andre ting enn det som vi ville sagt var viktig å være en ener i i vestlig, moderne forstand. Jeg tenker at det å være poet i Somalia innebar status og det er en grunn til det. Det var måten å overføre xeer på som har vært nødvendig for å overleve. Gjennom å fortelle historiene kommer også moralen, de etiske retningslinjene til syne og reglene som må følges for å få et utkomme som kan leves med. Poetene var bærere av den politiske kulturen i Somalia som hvis en går langt nok tilbake i tid var egalitær og også inkluderte stemmen til flere enn eliten. Og det er ikke somalisk kultur som i utgangspunktet ikke er tilpasset et mer moderne levesett men det er måten den endrer seg på i kontakt og integrasjon med andre kulturer med fokus på andre verdier både materielt og symbolsk. Ser en på det somaliske kulturområdet så er ikke store konflikter det vanlige. De siste tretti årene er spesielle som sådan. Blir det da riktig å anta at det er kulturen?

    Og jeg har ofte tenkt på en ting, dette med å være en ener, oppnå noe som person. Hvorfor oppstår denne konflikten der en «nedvurderer» handlinger som så åpenbart handler om å styrke fellesskapet og ikke individet. På et personlig plan så tenker jeg at min kultur handler om å styrke individets frie valg og retten til å sette egne behov først. Dette innebærer at mine besteforeldre i sine siste år ikke tilbragte masse tid med sin familie når de ikke lengre kunne ta vare på seg selv, men det offentlige tok seg av pleiejobben. Det betyr også at når ting går litt skeis økonomisk så er det nesten så jeg ikke tør spørre om hjelp fra min familie og ihvertfall ikke uten å forplikte meg til å betale tilbake og gjerne med renter.For jeg skal jo klare meg selv uten hjlpe fra andre. Mine skattepenger går til å sørge for at jeg kan ta mine såkalte frie valg men er de nå så frie? For jeg kan faktisk ikke velge å ikke følge de oppsatte spillereglene uten at det setter andres «frie valg» spill. Og somalisk kultur handler om å være fri til å tenke at det alltid vil være et felleskap som tar vare på meg. Det er to veldig forskjellige måter å tenke på og jeg tenker som deg at et sted i midten er kanskje det beste. Og at somalisk dogamtisk tenking ikke er noe verre en vår dogmatiske tenking om retten til å være idividualistisk. Men ser en på gjeldene økonomiske strukturer så er de definert ut fra individualistiske verdier og den er derfor dominerende og har større gjennomslag enn den kollektivistiske. Å være materielt rik er i mine øyne ikke en bra ting med mindre det faktisk gagner andre. Og det er klart, hvis det ikke oppleves som en belønning og skaper status å ha bidratt til at flere enn deg selv har et brukbart liv men bare hvor mange kroner du selv har i banken tjent av deg selv og som i stor grad skal forbrukes av deg selv så er det ikke mye verdt å sende penger til slekta i Somalia og det kan gå på bekostning av f.eks dine egne ungers muligheter her i Norge, eller kanskje aller helst dine egne?

    Vi vet at vårt økonomiske system legger vanvittig press på miljøet, somalisk nomadekultur var i utgangspunktet naturlig bærekraftig og tok hensyn til det fysiske miljøets bæreevne. Jo mindre mobil denne kulturen ble fordi det ble innskrenkninger på bevegelse pga landegrenser og konflikter, innføring av privat eiendom der inngjerding ble vanligere og til og med boring av brønner som styrte budskap inn i mindre områder og belastningen ble for stor.

    Somalisk kultur har mye, mye bra i seg. Som somaliere forhåpentligvis vil bruke for å skape trygghet for individ og til og med klan og kanskje etterhvert en stat.

    Hver dag tenker jeg over om det jeg gjør og det jeg oppnår har verdi for andre enn meg. Jeg lurer på om jeg trenger den ekstra buksa eller et nytt bord når det gamle fortsatt står. Jeg prøver å gi så lenge jeg har noe å gi og jeg prøver å ikke tenke at jeg må ha noe tilbake alltid for også her har man ulike forutsetninger for å bidra materielt. Jeg forsøker å gi ungene min en litt mer kollektivistisk tankegang enn det jeg føler at jeg har blitt lært opp til. Og det er fordi jeg er påvirket av kontakt med mer kollektivistiske tankeganger og kulturer. Takk og lov, sier jeg.

    Jeg syns vi skulle snakket mer om hvordan en viss somalisering av det norske samfunn kunne gjort det til et bedre; «varmere» samfunn:-)

    Og alt som er galt i Somalia kan neppe fikses med mer individualistisk tankegang. Det krever faktisk kollektiv handling og, sikkert kontroversielt for de som syns at klan er en styggedom, og en mobilisering av klanene likså gjerne som «somaliere» (som i å se seg selv som individer i en somalisk stat mer enn medlem av en klan). Det er for enkelt.

    Jeg kunne tenkt høyt i timesvis om dette her og fylt opp bloggen din med kommentarer lange som somaliske dikt:-)… Det er fint at du skriver det du gjør, det er for meg like mye et uttrykk for somalisk kultur å ytre seg fritt som norsk. Og når du skriver om det du gjør gir du noe viktig til oss som ikke kan så mye om din kultur, noe verdifullt som ikke er målbart i den forstand at du skal få en likeverdig gjenytelse. Det er ubestidelig somalisk kultur å yte etter evne, du gir av din kulturforståelse. Jeg mener også at det er ubestidelig somalisk kultur å være sterk kvinne med meningers mot, som du! Somalisk kultur er ikke av de verste. På langt nær.

  8. takk for linken Cigaal, det ser utrolig interessant ut!
    Othilie, du har mange gode poeng, jeg skal kommentere dem litt senere i uka..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s