Kunsten å være paranoid

På lørdag var jeg på bursdagsfest hos Matta (det var kjempekoselig, i tilfelle du leser dette). Der møtte jeg long-lost friends, slik går det når man begynner på forskjellige videregående skoler. I prat med en av disse, begynte vi å snakke om paranoia.

Det er naturlig og fornuftig at det finnes overvåkningskameraer; i busser, trikker, butikker og folksomme gater. Det er betryggende for folk å vite at dersom noe skjer, finnes det et redskap som filmer det og oppbevarer det som bevis. Videovervåkning forebygger og kjemper mot kriminalitet. Loven tilsier dog at publikum varsles med skilt om de lokalene som er videoovervåket. Dette er det ikke alle som gjør; prosjektet UrbanEye (http://www.forskning.no/Artikler/2002/oktober/1033111115.34) viste at hele 16 butikker i hovedstaden ikke hadde skilting som viste overvåkning (-artikkelen var litt ufullkommen, den sa ingenting om hvor mange butikker som var med i undersøkelsen, den nevnte bare ‘butikkene langs Karl Johan’).

Urovekkende fakta.

Artikkelen nevner også at de mange forskjellige overvåkningsystemene har liten, eller ingen, koordinering mellom seg. Dessuten er vaktholdet rundt overvåkningen minimal, ved noen tilfeller er det vanlige at butikkansatte, og ikke vektere, som passer på.

Det er allmennkunnskap at autoritetene kan spore deg opp ved hjelp av mobilen, kredittkortet eller/og IP-adressen din. Trenger man å finne deg, så finner man deg. Intensjonen til menneskene som la alt til rette for den overvåkningen, var sikkert god. Men dersom denne teknologien kommer i de gale hendene, det vil jeg ikke tenke på engang.

Telefonavlytting er mer eller mindre utbredt, noe mange mener går utover personvernet. I Egypt har man vedtatt nye anti-terrorlover som lar politiet avlytte telefoner uten en rettslig tillatelse. Noe lignende ble vedtatt i USA og i Storbritannia. Er det et spørsmål om tid før dette fenomenet kommer til Norge?

Jeg er en stor ‘Boondocks’ fan, og en av hovedpersonene Huey trodde at FBI overvåket ham. Venner og familie var ikke sene om å erklære ham sinnsyk, men senere viste det seg at han ble overvåket. Jeg innser at ‘Bondocks’ er en tegneserie (kremt), men ikke alle som er skeptiske til omverdnen er sinnsyke. Det er faktisk veldig lett å være paranoid i den verden vi lever i.

One thought on “Kunsten å være paranoid

  1. Det er ikke helt enkelt tema. På den ene siden er det viktig med overvåking, for å avsløre folk som forsøker seg på ulovligheter. På den andre siden… ja, alt det du nevner. Og det er skummelt å tenke på hvis det kommer feil folk til makta.

    Jeg så nettopp filmen Enemy of the state (med Will Smith. Nam!) og den handler om nettopp dette. Anbefales. Jeg har også lest boka Den digitale festning av Dan Brown. Veldig, veldig spennende – men dessverre litt for enkel. Men den tar i hvert fall opp dette temaet på en interessant og «page-turning» måte. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s