Sannheten om de tykke og de tynne

Jeg leser Døde Sjeler av Nikolaj Gogol for tiden, og det er en passasje som jeg med en gang ble fengslet av og den er som følger:

”Akk! De tykke forstår langt bedre å innrette seg her i verden enn de tynne. De tynne tjenestegjør hovedsakelig med spesialoppgaver, eller de står bare oppført i statskalenderen og svinser hit og dit; deres eksistens er liksom lett og luftig og så sørgelig usikker. De tykke, derimot, beskjeftiger seg aldri med biting, alltid med hovedsaken, og om de setter seg et sted, så sitter de trygt og fast, og setet kan godt knake og gi seg under dem uten at de flyr sin vei. ”

Ferdig med det første kapitlet i boken, men den er veldig russisk. Det vil si, jeg kan ikke lese kryllisk, men den er veldig russisk i stilen. Jeg er ikke noe særlig til å analysere litteratur, men i likhet med Dostoyevsky er Gogol veldig beskrivende, han skal på en måte ha med absolutt alle detaljer og det er vel for så vidt fint, at miljøet beskriver menneskene. Jeg har altså lest litt Dostoyevsky; det er et eller annet med meg og klassiske russiske litteraturperler. Jeg har dog innsett at jeg må lese norske klassikere snart, kanskje før neste skoleår, slik at jeg kan briljere med mine kunnskaper når vi begynner med litteraturhistorie i norsken.

Dessuten leser jeg Abessinske krøniker av Moses Igewawa. Utrolig bra bok, en mursteinsbok, men like bra. Jeg liker bøker fra ”mitt” kontinent, de har den afrikanske feelingen – stemningen. Selv skrivemåten roper Afrika, den fortellende og muntlige tonen. Abessinske krøniker er på mange måter en episk historie om Mugelezt. En ung manns oppvekst og liv i Uganda og senere om hans liv i Nederland.

Romaner fra Afrika ligger også høyt i listen min over bøker jeg må få lest. De er ikke så veldig lett tilgjenglige egentlig, kanskje den internasjonale Tanum bokhandelen på Grønland eller Tronmo har noen interessante. Jeg får vel se.

As gravity is to every human, as the earth is to the trees. I couldn’t drift away from your love, because it’s planted in my memory. If there was some uncertainty, you’re dear to me. You know who you are.

– Dear to me, Amel Larrieux

Jeg kan ikke få understerkt hvor fabelaktig den kvinnen egentlig er. Jeg forbanner musikk kanaler som MTV som prioriterer tyggegummilåter og rist-på-rompa-selv-om-det-jeg-sier-ikke-har-noe-mening-i-det-hele-tatt sanger. Irriterandes. Folk må få høre om Amel Larrieux, Jill Scott og Goapele i stedet for mennesker som Rihanna. Hvem er det som kommer til å huske henne om 30 år?

Kvalitetsmusikk er tidløst.

P.S:

Bildet er av Dostoyevsky.

 

Reklamer

En kommentar om “Sannheten om de tykke og de tynne

  1. Det er fint å se at den oppvoksende slekt har noen kvalitetsbevisste representanter. Har du lest Gogols «Petersburgnoveller» ennå? Hvis ikke, har du mange gode latterkuler å se frem til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s