På bryllup i Asker

Somaliske bryllup blir vanligvis annonsert gjennom jungeltelegrafen, men denne gangen visste mamma om bryllupet lenge før selve dagen, hun hadde bare glemt å si ifra. Lørdag formiddag, løpte jeg dermed rundt omkring i byen på leting etter krølltang og tilbehør til antrekket jeg skulle ha på meg.

Jeg brukte to timer på det.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bodde i en liten by, der alt lå i et område og man ikke trengte å bruke mye transport.

Bryllupet skulle visstnok begynne 6 om ettermiddagen, men da vi endelig møtte opp halv ti, hadde bruden ennå ikke kommet. Det er med andre ord, typisk somalisk. Vi er vel polykrone når det kommer til tid.

Det er kanskje greit å si at det jeg mener med bryllup ikke er selve vigelsen, men festen. Somaliske bryllup er veldig forskjellig fra tradisjonelle, vestlige bryllup. Vi har en vigelse, der bare menn og bruden er tilstede sammen med en sheikh. Bruden og brudgommen blir vigslet og bruden får sin medgift. Brudens slekt får også en gave, i gode gamle dager var det snakk om kameler, men det er sikkert ikke praktisk i dag.

Etter vigelsen har man vigelsesfest med bare bruden og kvinnene, disse danser til svetten gjennomdynker klærne. De spiser mat og priser de nygiftede.

Til slutt, om man skal være skikkelig tradisjonell, har man noe som heter ‘todobo bax’ eller ‘syvdagersfest’. Tradisjonelt, ikke nå lenger vel og merke, var det gifte kvinner som holdt denne festen for den nygiftede. Da skulle de ønske henne velkommen til de gifte kvinners verden ved at hver gjest la en spesiell sjal på hodet hennes.

Vi har også den tradisjonelle husfesten, der kvinnene i brudgommens familie ønsker bruden velkommen til sitt hjem, da setter de føttene hennes i vann og putter henna-farge på hendene hennes.

Mange unge holder de fleste festene, men noen unge integrer også enda en fest, med en mer vestlig tone. Med begge kjønn tilstede, et band, fleretasjers kake og hvit kjole etc.

I går var det den tradisjonelle vigelsesfesten. Venner prøvde forgjeves å få meg med på dansegulvet. Jeg kan egentlig danse, men jeg er ikke noe særlig god når det gjelder somalisk dans, eller noen former da. Jeg kan med andre ord ikke shake.

Jeg lærte litt da. En tantes forslag var at jeg skulle legge på meg. Jo større bakpart, desto bedre rister.

Shake your moneymaker like somebody got to pay ya.

Jeg har innsett at min blog har veldig få bilder, så jeg har tenkt å starte en tradisjon. Hver dag skal jeg legge til et bilde av en kjent person med skjegg. Skjegg er undervurdert.

Dagens skjegg-mann; Petter Schjerven:

7 thoughts on “På bryllup i Asker

  1. Kan styre meg sånn passe for skjeggete skjegg, men Petter er et godt unntak. Ser frem til flere skjeggete menn!

  2. Jeg kan ikke styre meg for skjeggete menn. Mens mine venner sikler over muskelbunter med vaskebrett mager, gylden hud og grønne øyner går jeg og stirrer forelsket i skjegg.

    Store og små. Alle aldre, men jeg skal innrømme at jeg er ekstra svak for fulle-skjegg. Altså, kombinasjon med skjegg og bart.

  3. Interessant å lese om! Jeg fikk en gang anledningen til å være tilstede i et pakistansk bryllup og det var kjempestilig! En uforglemmelig opplevelse. 🙂

    Hva sier man forresten på somalisk til noen som har giftet seg? Har man en spesiell gratulasjon?

    Flott skjeggbilde! Ikke alle jeg synes er flotte med skjegg, men de du har hatt bilde av så langt er virkelig et syn for øyet. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s