Røkelse

«Trekk dypt inn,» sa hun.

«La duften rense deg,» sa hun. Hun spøker om at onde demoner ble skremt av den gode lukten og lot en være i fred.

Jeg pustet inn blandingen av myrra, sandeltre og hvalens ekskrementer. Jeg pustet inn, tømte hodet for alle tanker, fikk tårer i øynene og tvang hosten tilbake. Røyken la seg som et tungt teppe over stuen. I bakhodet dundret en fornuftig stemme om røykforgiftning og brannrisiko, men jeg skjøv stemmen langt tilbake. I stedet lukket jeg øynene og lot hjertet fylles av varme følelser og uopplevde minner. Jeg så dypt inn i folkesjelen, og der så jeg tragedien.

Hun fortalte meg om en barndomsvenninne som fikk arbeid som tjenestepike hos en italiensk kjøpmann. Mannens hus var et samlingspunkt, en liten privat losje, for italienerne i byen. Hun fortalte meg om hvordan piken, en uke ut i arbeidslivet, ble tvunget til å ta av seg klærne, og stille seg på knær og hender. En stilling hun måtte holde i flere timer. De brukte henne som tebord, krakk, askebeger og, ikke helt uforventet, voldtok de henne alle sammen.

Hun sier alltid at italienerne voldtok, på bestialsk vis, en hel nasjon. Somaliere bærer enda på sårene.

Hun fortalte meg at vi flyktet gjennom en liten landsby da krigen brøt ut. I den lille landsbyen møtte vi et eldre par som satt utenfor en ødelagt moske. Både mannen og kvinnen virket desillusjonerte. Den gamle mannen så, med blanke øyne, rett frem og forble stum. Kvinnen vekslet mellom å bable og rive seg i håret. Ut i fra bablingen deduserte familien hva som hadde skjedd i byen. Kvinnen fortalte at hele bygden samlet seg i moskeen da de ble fortalt om gerilijaens fremarsj. De trodde  soldatene ville la dem være i fred i moskeen.

De tok feil. Geriljaen angrep moskeen og drepte menn, kvinner og barn.

Blant de siste som var igjen var imamen, hans hustru og deres fem døtre. Fem døtre; tre under 10 år og to under 20 år. De fem døtrene ble voldtatt brutalt, flere ganger. De tre yngste døde av blodmangel. Soldatene dyppet hendene i blod som rant ned fra barnas underliv og tagget på moskeveggene – SEIEREN ER VÅR.

De lot de siste menneskene gå, slik at disse kunne spre ryktet om geriljaens storhet. Dermed satt imamen og hans hustru  utenfor moskeen, med bildet av de skrikende døtrene limt til netthinnen.

Hun forteller meg  om familier der kvinnen lider. Ubrukelige menn som bruker familiens penger på narkotiske stoffer, gambling eller lite gjennomtenkte investeringer. Eller, familier som er adskilt der kvinnen må komme seg opp og frem i et fjernt land for å hjelpe mannen, faren eller broren sin. Om kvinner som lider fordi menn, på grunn av en idiotisk tolkning av islam, velger å gifte seg med flere koner.

Det er derfor somaliske kvinner tenner røkelse, det er derfor røkelse er gjort om til en kunst. For å jage demoner vekk slik at menneskeheten kan overleve tragedien.