Bryllup

Bildet har jeg lånt herfra.

Bryllupstvitringen min forrige uke ble laber, og på en uke har veldig mye skjedd, mye som har skjøvet bryllupbloggingen til side. Nå er det på tide med noen velvalgte ord om somaliske bryllup. Et somalisk bryllup er en besynderlig affære, det er en blanding av nytt og gammelt, afrikansk og europeisk, islamsk og før-islamsk. For å forstå somaliere, og somalisk mentalitet, er det tilstrekkelig å besøke et somalisk bryllup. Et somalisk bryllup er, på godt og vondt, Somalia i et nøtteskall.

Et viktig moment å ha med seg, om du noen gang inviteres til et somalisk bryllup, er at invitasjonen og programmet absolutt ikke samsvarer med realiteten. Det vil si: Av 100 somaliske bryllup vil det være det ene bryllupet der det står en vakt foran inngangen og sjekker invitasjonen, og der alt vil gå for seg i de tidspunktene som er satt av, men i de resterende 99 tilfellene vil bryllupet være det rene anarki.

Men selv i kaos eksisterer det noe rettmessighet. For dét at et somalisk bryllup, som i termofysikken, går mot uorden er en relativt forutsigbar lov. Dermed er det ikke noe vits i å møte opp på bryllupsfesten klokken 7, når invitasjonen lyder halv 7 på kvelden. Gjestene begynner å renne inn mellom halv 9 og 9, og bruden kommer først klokken 10. Fredag visste jeg at bryllupet ville gå mot uorden og var ganske rolig og behersket da jeg våknet opp klokken halv 7 fra min ettermiddagsblund. Da vi ruslet inn klokken 10 på kvelden hadde bruden bare vært der i ett kvarter.

Hva er et somalisk bryllup? Som alle andre bryllup er et somalisk bryllup en vigelse og en feiring av parets og deres vigelse. Det er en sammenkomst for hele miljøet, og det er – per definisjon – gratis mat. For mange er i tillegg bryllupet en se-og-bli-sett-situasjon. Bryllupsfest er en god møteplass for den verpesjuke, den små-narsissistiske og den med mye penger. For en somalisk, praktiserende muslimsk, brud eller brudgom er bryllupet like mye en fest med mennesker som gnir inn i ansiktet ditt at du ikveld kommer til å ha deg eller [sett inn en annen passende eufemisme for – gisp – sex]. For det unnslipper ingen det faktumet at du, når klokken går mot slutt, skal gjøre «aqal gal». Aqal gal betyr innflytning, altså at paret flytter sammen, men det betyr så mye mer enn det. Et par som ikke gjør en innflytning til en egen leilighet har – i somalisk forstand – ikke konsumert sitt ekteskap. Og helledusen, du lever i sølibat i 25 år og greier likevel ikke å konsumere ekteskapet?

Der er ihvertfall ikke et særlig under at de aller fleste jenter som står brud i somalisk kultur forholder seg relativt tause under bryllupsfesten. Hun plasseres på en scene, ser sinnsykt vakker ut og skal prøve å virke så alvorlig og trist som overhodet mulig. For en jente som koser seg litt for mye er en jente som virkelig ser fram til sin aqal gal. Og gamle tanter skal helst ikke få med seg at unge somaliske jenter har en libido.

Aqal qal er ekstremt fascinerende, altså, ikke selve samleiet, men alle ritualene omkring. I riktig gode gamle dager var det slik at brudgommens familie innredet et hus og bruden flyttet inn i dette huset. I våre dager er det vanlig at bruden innreder en leilighet som hun symbolsk flytter inn i. Men brudgommen bærer ikke bruden over dørkammen, noe jeg forstår veldig godt, somaliske kvinner har tradisjonelt vært – eh – tunge. Brudgommens familie henter en balje med vann og plasserer føttene hennes i den. Hvorfor spør du, hvorfor gi bruden et fotbad?

Nå skal du høre noe av det mest bedritne som finnes i vår kultur. Dette er før-islamsk, somalisk overtro. Dette er sjåvinisme på sitt beste. For, kjære leser, bruden må kjøles ned før hun trer inn i sitt nye hjem. Det er viktig å slukke den rebelske ilden i henne, slik at parets hjem blir et hjem fylt med ro. Oh yes. Oh snap. Ingen skal putte føttene mine i vann, såfremt vedkommende ikke eier en skjønnhetssalong og ønsker å gi meg pedikyr.

Bruden, under bryllupsfesten, får ta pauser, hun skifter normalt antrekk tre ganger, i den rekkefølgen hun ønsker. I mitt bryllup vil jeg bytte i denne rekkefølgen: Komme inn i vestlig brudekjole, bytte til den nasjonale folkedrakten boqor iyo dacle, og runde av med festdrakten diric. Av praktiske årsaker. Når klokka nærmer seg 2 på morgenen orker jeg ikke å styre med en brudekjole. Festdrakten vår er utrolig behagelig å ha på seg.

Mens bruden sitter på podiet skjer det mye på gulvet. Vi har en underholdningseanse som virker kaotisk men som er ganske nøye planlagt. Det er avtalt på forhånd hvem som skal styre showet og vedkommende får en mikrofon. Bryllupsfester varierer etter grad av religiøsitet (religiøse par har ikke kjønnsblandede bryllupsfester) og geografisk tilhørlighet (tradisjoner endrer seg etter region). Men i de aller fleste bryllup er det et fast innslag, nemlig buraanbur. Ha in mente at somaliere har en lang og rik poetisk tradisjon, så det nordmenn vil forstå som bryllupstalen(e), fremsies som et eneste langt, tonebelagt, dikt. En hyllest til paret, til jenta, til gutten, til guttens familie, til jentas familie, til guttens klan, til jentas klan, til guttens mattelærer i første klasse – bare fantasien setter grenser for hva og hvem en skald hyller. Diktet er delt inn i vers og etter hvert vers, med en konkret hyllest, bryter kvinnene ut i en dans som  også  heter buraanbur. En herlig koordinasjon mellom bein og skuldre, elegant og krigersk. Og sinnsykt vanskelig å lære seg.

I min del av Somalia danser vi også dhanto. Nå er dhanto egentlig en danse mellom menn og kvinner, og i et kjønnsdelt bryllup blir jo dhanto-dansen ganske kjedelig (-jeg ser for meg mine religiøst praktiserende somaliske venninner riste på hodet over min usømmelighet – glad i dere!). Men rett skal være rett: Dhanto, saylici, gabilay og heelo skal du danse med en gutt. Hvorfor? Jo, disse dansene er flørtende og insinuerende. Det er den arbeidsomme og røffe nomadens måte å gjøre kur. Gjennom dansen utpeker kvinnen sin make og mannen sin. I et kjønnsdelt bryllup mister dansen sin mening.

Det er klart man danser til musikk også, og her har du innslaget av «moderne». Dét og bryllupskaken jeg sjeldent får en bit av. De fleste bryllup, med somaliere fra nord-og midtre-Somalia, har også innslag av sharax og niiko til ungdommens glede. Disse dansene stammer egentlig fra sør, men har blitt inkorporert i nomadenes kultur. Er du religiøst praktiserende skal du ihvertfall ikke danse sharax eller niiko på et kjønnsblandet bryllup. Noen somaliere gjør det, og når jeg ser menn gå på dansegulvet mens jentene danser – dette er en dans for kvinner – tenker jeg at dette likesågodt kunne vært en video fra 50cent. Nettopp. Jeg tror ikke obskønt er ordet. Det er sexy, for all del, men du skal virkelig ha tæl for å danse «sexy» foran moren din og ørten andre somaliske damer over 50. Jeg har ikke det, jeg tror ikke jeg har lyst på det heller. Men sammen med jentene og alene  foran speilet er det morsomt å slenge på håret og gispe sharax, sharax, sharax, sharax.

Etter alt dette nærmer klokka seg slutt. Underveis har vi fått spise mat i pappbokser. Når det kommer 300 stykker på bryllup har du ikke råd til servise. Maten består av gjærede pannekaker, injeero, eller sabayad, somalisk pita. Du har suqaar eller en slags chutney og gjerne litt kjøtt. Vi har også fått søtsaker: Kaker, kokosplater eller qumbe, kandisert sesam eller sinsin og friterte boller eller mandhasi.

Når festen er ferdig går klokka mot 2, og t-banen har stoppa. Da står halvparten av gjestene ute og vet ikke helt hvor de skal gjøre av seg. Den andre halvparten rakk t-banen. En tredjedel av den gjenværende halvparten ringer ektemenn, brødre, kjærester eller fedre og hjelper sine venner. En tredjedel kjøres hjem av bryllupsarrangørens folk, mens den siste tredjedelen står ute klokken 4 og venter enten på at t-banen skal begynne å kjøre eller en eller annen bil, hvis sjåfør allerede er i seng, til å komme å hente dem. Feil brøkegning. Men halv fem på morgenen bryr du deg ikke om brøk. Du er slått ut etter et somalisk bryllup. Er du i slekt med brud eller brudgom skal kave deg opp om morgenen for å rydde, og syv dager etter arrangeres det en syvdagersfest.

I en syvdagersfest feires det at kvinnen har blitt en kvinne.

For å være muslimer er somaliere ekstremt opptatt av sex, og særlig andres sexliv.

I tilfelle du, kjære leser, tror at det er jeg – somalieren – som er, i overkant, koffert, vit dette:

Syvdagersfesten avslutter en periode på syv dager der, tradisjonelt, bruden og brudgommen låses inne i sin nye bolig og får mat levert på døren. Og folk lurer på hvorfor somaliere får masse barn?

Men for all del, det er fullt mulig at de spilte et veldig langt og komplekst parti sjakk.

På bryllup i Asker

Somaliske bryllup blir vanligvis annonsert gjennom jungeltelegrafen, men denne gangen visste mamma om bryllupet lenge før selve dagen, hun hadde bare glemt å si ifra. Lørdag formiddag, løpte jeg dermed rundt omkring i byen på leting etter krølltang og tilbehør til antrekket jeg skulle ha på meg.

Jeg brukte to timer på det.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bodde i en liten by, der alt lå i et område og man ikke trengte å bruke mye transport.

Bryllupet skulle visstnok begynne 6 om ettermiddagen, men da vi endelig møtte opp halv ti, hadde bruden ennå ikke kommet. Det er med andre ord, typisk somalisk. Vi er vel polykrone når det kommer til tid.

Det er kanskje greit å si at det jeg mener med bryllup ikke er selve vigelsen, men festen. Somaliske bryllup er veldig forskjellig fra tradisjonelle, vestlige bryllup. Vi har en vigelse, der bare menn og bruden er tilstede sammen med en sheikh. Bruden og brudgommen blir vigslet og bruden får sin medgift. Brudens slekt får også en gave, i gode gamle dager var det snakk om kameler, men det er sikkert ikke praktisk i dag.

Etter vigelsen har man vigelsesfest med bare bruden og kvinnene, disse danser til svetten gjennomdynker klærne. De spiser mat og priser de nygiftede.

Til slutt, om man skal være skikkelig tradisjonell, har man noe som heter ‘todobo bax’ eller ‘syvdagersfest’. Tradisjonelt, ikke nå lenger vel og merke, var det gifte kvinner som holdt denne festen for den nygiftede. Da skulle de ønske henne velkommen til de gifte kvinners verden ved at hver gjest la en spesiell sjal på hodet hennes.

Vi har også den tradisjonelle husfesten, der kvinnene i brudgommens familie ønsker bruden velkommen til sitt hjem, da setter de føttene hennes i vann og putter henna-farge på hendene hennes.

Mange unge holder de fleste festene, men noen unge integrer også enda en fest, med en mer vestlig tone. Med begge kjønn tilstede, et band, fleretasjers kake og hvit kjole etc.

I går var det den tradisjonelle vigelsesfesten. Venner prøvde forgjeves å få meg med på dansegulvet. Jeg kan egentlig danse, men jeg er ikke noe særlig god når det gjelder somalisk dans, eller noen former da. Jeg kan med andre ord ikke shake.

Jeg lærte litt da. En tantes forslag var at jeg skulle legge på meg. Jo større bakpart, desto bedre rister.

Shake your moneymaker like somebody got to pay ya.

Jeg har innsett at min blog har veldig få bilder, så jeg har tenkt å starte en tradisjon. Hver dag skal jeg legge til et bilde av en kjent person med skjegg. Skjegg er undervurdert.

Dagens skjegg-mann; Petter Schjerven: