Studier ved Abu Nour

19.11.09 at 6:49 pm | In Verden | 3 Comments

Folkens, jeg lever!

Mitt lange fravaer skyldes tidsklemmer og mangel paa en skikkelig internettcafe uten roeyk. Jeg kommer hjem snart og skal da foere inn all notatene mine og skrive utdypende om alt jeg har tenkt paa under mitt opphold. For folk som har spurt om raad, jeg kommer hjem om en maaned og kan korrespondere om studier i arabisk med dere paa mail da. Men jeg tar kort hva jeg i det hele tatt gjoer her!

Vel, jeg gaar paa et institutt som heter Imam Ahmed Kuftaro instittutet, paa folkmunne Abu Nour. Det var litt frem og tilbake om de skulle gjenaapne i aar, av grunner jeg ikke kan snakke om i Syria, men de gjenaapnet heldigvis. Det er et islamsk institutt, saa jeg er usikker paa om de tilater ikke-muslimer. For ikke-muslimer (og forsaavidt muslimer som ikke velger Abu Nour) finnes det et program ved universitetet i Damaskus og andre institutter. Men ifoelge venner er de to beste stedene aa laere arabisk ved Abu Nour og universitetet.

Jeg valgte Abu Nour fordi somalieren godt kan fleipe om uislamske ting men hun er igrunn ganske religios. Men det vil absolutt ikke si at Abu Nour er et skikkelig strengt sted, det er et tolerant og internasjonalt miljo her med alle typer muslimer. Forskjellen mellom universitetet og instituttet, rent miljomessig, er at det er kjonnsdelt, vi har undervisning i Koranvitenskap, vi diskuteter religion og samfunn i gangene og at vi faar pauser for aa be.

Insituttetet tilbyr et arabisk program som varer i ett aar. Programmet bestaar av seks nivaaer som hver varer i to maaneder. Hvert nivaa koster 5000 lira noe som tilsvarer 1000 kroner uten losj. Jeg bor med slektninger, men hvis du skal tilbringe hele aaret ved abu nour kan de ogsaa hjelpe deg med losj. Jentene bor i kollektiver ved instituttet og jeg tror faktisk ikke at det er saa dyrt. Ellers finner man et vaerelse ved instittutet og ellers i byen til rimelig pris. Jeg har mange venninner som bor ved instittutet eller som leier leiligheter sammen.

Jeg begynte paa nivaa en, men jeg kunne noe arabisk fra for. Selv om det er begynnernivaa gaar det utrolig fort. Og det krever mye arbeid - faktisk, noe mange venninner nettopp har innsett naa som det er to uker til de siste provene. Tilbringer man hele aaret her kommer man ut vel vandret i arabisk grammatikk, og er man flink til aa soke kommunikasjon med innfodte garanterer jeg at du etter ett aar er utrolig flink i arabisk. Det er en fordel aa kunne norsk/engelsk grammatikk, hvis man kan sitt morsmaals grammatikk er det lettere aa laere en ny. Etter fullendt aar kan man ogsaa faa ijaza i tajweed altsaa diplom i Koranvitenskap. Noe man enten kan henge paa veggen og vaere stolt av, eller soke jobb som Koranlaerer med. Jeg har laert utrolig mye om Koranen jeg ikke visste.

Jeg er 19, nesten 20, og bor som sagt med slektninger. Hvis du er rundt 20 og selvstendig er det ingen problem, jeg har venninner som bor alene i den alderen, men om man vil det saa ung maa man vurdere selv altsaa.  Jeg kan verken raade noen til aa komme saa ung eller fraraade. Men er man en utgaaende person faar man lett venner og lett et nettverk. Jeg er gode venninner, logisk nok, med de engelsktalende jentene men det er overraskende hvor godt man blir kjent med kazakher, russere og kinesere hvis engelske vokabular er begrenset til how you are?.

Blaeh, jeg er fryktelig kald naa og tror jeg logger ut, men jeg kan svare paa alle spoersmaal naar jeg kommer hjem.

Haaper alle har du fint, og takk for at dere leser en virkelig forlatt blogg!

En helt normal dag i Damaskus

09.09.09 at 1:40 pm | In Verden | 9 Comments
Tags:

1330:  Jeg vaakner. Jada, en real dognikt.  Til mitt forsvar, det er faktisk da folk flest vaakner i Damaskus, noe jeg reagerte paa den forste uken, men slikt blir man vant til.

1335: Jeg faar skikkelig lyst paa frokost, men maa minne meg selv om at vi er i fastemaneden.

1340:  Refser meg selv for at jeg ikke vaknet til formiddagsbonnen dhur selv om fem naerliggende moskeer ropte til bonn samtidig (vel, jeg sover tungt).

1430: Selvstudier i arabisk, noe som for det meste bestaar av pugging av verbformer. Arabisk grammatikk er heelt forferdelig. De har 15 personlige pronomen og hvert verb boyes etter kjonn og antall…jeg holder paa aa do. Dessuten har syrere en vanskelig dialekt, mens jeg laerer meg klassisk arabisk, jeg vet ikke helt hvordan dette skal gaa.

1600: Hjelper til med iftar, maaltiden som bryter fasten, selv om jeg er delvis suspendert fra kjokkenet. Vel, jeg holdt paa aa sette fyr paa komfyren. Jeg kan dessverre ikke legge ut bilder for det forutsetter at jeg betaler penger for at en fremmed fyr skal tukle med kameraet mitt. Neitakk! Jeg skal lage et flickr-album naar jeg kommer hjem. 

Hvis jeg ikke hjelper til tar jeg meg en tur ut. Det er lite lurt aa reise langt paa denne tiden, for all transport stopper rundt iftar og en kommer seg ikke hjem.

1800: Vi spiser iftar.

2000: Vi rusler til moskeen og ber tarawih-bonn.

2200:  En egyptisk serie som hele husholdninger folger med paa begynner.

2300: En somalisk serie som hele husholdningen folger med paa begynner.

Rundt 2400: Vi begynner aa lage suhur-maaltidet.

0100 – 0200: Er vi skikkelig flinke sitter hver og en med sin Koran og leser.  Naar vi er late prater vi.

0300: Trommene vekker folk/minner folk paa aa spise. Vi spiser

0430: Vi ber morgenbonn og legger oss.

…og paann igjen…

Dette kommer til aa endre seg etter ramadan, for da begynner jeg paa en skole i gokk og maa vokne 0530 hver morgen selv om skolen begynner 0900.  Vel, it’s fun as long as it lasts!

Om hvorfor jeg savner roykeloven

31.08.09 at 9:43 pm | In Verden | 5 Comments
Tags:

Fordi den fandens royken svir deg i oynene hvor enn du gaar her i Damaskus. Jeg sitter naa, noe ukomfortabel, i en internettcafe klokken 01:30 og blogger. Vel, hva gjor en ikke for journalistikken.

Eller augurkjournalistikken.

For aa ikke droye tiden, svi av pungen og paadra meg lungekreft skal jeg oppsummere punktvis:

1. Jeg ankom Damaskus nogenlunde trygg. Passkontrolloren var en morgentrott (klokken var 0400) type som fikk laettis av at jeg kun snakket brokket arabisk.

2. Jeg bor i et gammelt nabolag med helt skjonne men falleferdige bygninger.

3. Jeg har mott hele tre kakerlakker (glemte visst aa nevne min irrasjonelle frykt for kakerlakker.

4. Jeg liker syrere  naar de ikke royker eller florter.

5. Jeg savner mamma.

6. Jeg har laert meg noe arabisk.

7. Det er dritkult aa se jenter i hijab reklamere for varer.

8. Det er dritkult aa se jenter i hijab paa tv uten at de forsvarer hijaben men snakker om heelt andre ting. Trivielle og alvorlige.

9. Trafikken her er vill. Fullstendig vill.

10. Jeg savner Norge, men ifolge mamma er det  for tidlig aa begynne aa savne noe som helst.

11. Jeg maa finne frem til den norske  ambassaden for aa stemme. Jeg tror jeg vet hva jeg skal stemme naa.

12. Jeg onsker alle en knakandes god Ramadan!

Giverkonferanse

02.03.09 at 8:56 pm | In Verden | 5 Comments

Landet var i ruiner og malt i rødt.

Flodhestene og løvene møtte hverandre på åstedet.

Løvene så angrende rundt seg, mens flodhestene sukket tungt.

“Vel, da begynner vi om igjen,” sa de, uten å si det.

De bygde og rekonstuerte byen, tårnene sto høyere enn før og hagene var om mulig grønnere.

Fornøyde forlot de byen og nikket betryggende mot gasellene, som ventet utenfor byportene.

“Nå er alt klart,” sa de.

Gasellene myste mot sin nye og flunkende by.

“Ja, nå er det klart, til flodhestene og løvene velger å angripe oss enda engang.”

Hvor var du?

20.01.09 at 6:41 pm | In Verden | 2 Comments
Tags: ,

Jeg sov lenge.

Jeg var på skolen fra ti til tre.

På formiddagen diskuterte jeg homofile tømmerhuggere med Marte, vel, fordi hun har rosa Timberlands.

Etter skolen dro vi på kafé.
Jeg drakk min første Cortado.
Den luktet veldig godt.

Vi dro og så på Max Manus.
Jeg likte filmen.

Engang i løpet av dagen kan jeg huske at jeg sa til H og D at jeg føler meg veldig lykkelig.

Halv syv kom jeg hjem igjen. Jeg ble møtt med utrop og “kom se, dette er fantastisk”. Jeg slengte meg på sofaen, tok frem kameraet og tok bilder av CNN.

“The Inauguration of Barack Obama”

Jeg kan ikke huske hvor jeg var da tvillingtårnene falt, da Berlinmuren falt, men jeg har nå dokumentert hvor jeg var da den amerikanske drømmen steg til nye høyder.

NÅ ER DET NOK!

12.01.09 at 7:34 pm | In Verden | 6 Comments
Tags:

En dag vil vi sitte med våre barn og barnebarn og komme til den erkjennelsen at vi ikke gjorde nok. Vi gjorde ikke nok for flyktningene i Darfur, vi gjorde ikke nok for de fordrevede i Kongo, vi gjorde ikke nok for menneskerettighetsforkjemperene i Burma, vi gjorde ikke nok for indianerene i Sør-Amerika, og ikke minst, vi gjorde ikke nok for de nærmere tusen palestinerene som ble regelrett massakrert i Gaza (12.januar 2008).

Gaza, og palestinakonflikten, har blitt slengt rett i ansiktene våre siden romjulen. Vi har blitt tvunget til å møte virkeligheten face-to-face, og for mange har det vært en for hard kost. Vi har opplevd en massiv mobilisering av fredsaktivister verden rundt, som virkelig tar Øverlands appell til sine hjerter. Nei, du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. De aller fleste av oss har ingen relasjoner til Palestina og palestinere annet enn at de er mennesker, akkurat som oss selv, som opplever daglige angrep. Det er vår medmenneskelighet og vår iboende følelse av rettferdighet som gjør at vi blir provosert av angrep mot uskyldige. Angrep mot barn ikke minst, på begge sider av grensene. Vi skal ikke glemme at israelske uskyldige blir også rammet av denne krigen, både psykisk og fysisk.

Vi tropper opp til demonstrasjoner, ifører oss palestinaskjerf og nikker samtykkende til karismatiske talere som forsvarer palestinere. Vi roper, vi skriker og få av oss, dumme nok som de er, angriper butikker uten noe tilknytning til denne konflikten. Når vil vi forstå at talens tid er over, når vil vi forstå at det er nå, ikke senere, at vi må handle. Hvor mange demonstrasjoner, hvor mange døde, hvor mye hat og hvor mye fortvilelse må til før vi endelig forstår at de israelse okkupantene ikke reagerer på ord eller knyttede never?

Sanksjoner og sterkt press fra verdenssamfunnet ledet av USA er løsningen på denne konflikten. Et forsonende Israel som er villig til forhandling vil gjøre ende på Hamas sin aggressjon. Det hjelper ikke å riste skuffet på hodet og si formanende til Israel at de sannelig får skjerpe seg. Vi må ikke be dem, vi må tvinge dem. Det hjelper ikke å troppe til den israelse ambassaden, vi må presse våre regjeringer og tillitsvalgte til å stille seg sterkere imot Israel. Stopp handelen til Israel, stopp den skjulte sympatien, vi må tåle å si NEI, nå er det nok!

Eller er vi ikke villige til gå så langt, har vi kun råd til å dedikere en tur til Rådhuset for palestinerene?

fred, fred, fred

10.01.09 at 7:35 pm | In Verden | 4 Comments
Tags: ,

Helt ærlig: Obama

20.10.08 at 7:50 pm | In Verden | 9 Comments
Tags: , ,

Jeg tror en mulig president Obama vil skuffe oss. Det er ikke dermed sagt at han er en dårlig kandidat, for all del, men all mediahypen og hysterien rundt ham har skapt forventninger jeg ikke tror han greier å innfri.

På tide å se på ham som et menneske og ikke en superhelt?

a sidenote:

20.09.08 at 10:35 pm | In Samfunn, Verden | 4 Comments
Tags: ,

Så på “den store reisen” i dag. Jeg vet jeg kan være ufattelig kynisk og lese altfor mye i ting, men jeg ser likevel ikke hensikten bak dette programmet. Morsomt er det, alle som var over for iftar fikk lættis, men altså..

“ææææsj det er så primitivt?”

“hvorfor lever de sånn, de har jo muligheten til å bli siviliserte!”

“ikke ta på meg, hun er så skitten”

seriøst.

lurer på hvem som er primitive her.

Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.