Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg

Ok, jeg har forstått det slik at det er lite lurt å ta med seg en helt ny bærbar PC til Syria. Ikke bare risikerer jeg å få den stjålet, men sannsynligheten for at den blir ødelagt (under reisen/i støvet/i solen/av barn) er mye større. Jeg lar den stå og bruker den når jeg kommer hjem igjen!

Men jeg skal nok benke meg foran en datamaskin, i en internettcafé, nå og da!

Vi leses!

P.S: Jeg reiser imorgen, wish me luck =)

Jeg så ut vinduet forleden kveld. Jeg trodde jeg så ildfluer. Wishful thinking.

For en stund bestilte jeg en bok av Ghazali fra nettet, men jeg har ennå ikke fått den. Hm.

Jeg trenger en hobby og det ganske kvikt. Grunnen til dette plutselige utbruddet er at jeg i skrivende øyeblikk ser meg selv som en blanding av den somaliske krigerdronningen Araweelo og the Bride i Kill Bill. I hele dag har jeg lekt med luft-samurai sverd og ropt somaliske banneord i min rekonstruksjon av det fiktive sammenstøtet mellom den japanskinspirertekrigerdronningen og Darth Vader. Det er en grunn til at jeg ikke har repetert til gymprøven imorgen. Lurer på om det er en gyldig grunn?

Kanskje en jury kan erklære meg sinnsyk.

Apropos sinnsyk, jeg så en forstyrret (les; mentalt forstyrret) somalisk mann i t-banen i dag, og jeg ble skremt. Ja, jeg er en rasist og det er vondt å innrømme det.

Jeg skulle ønske jeg kunne være ikke-muslim for en dag. Den dagen ville jeg skaffet meg dreads, tatt på meg min kuleste marley-tskjorte, stilt meg opp på Egertorget og sunget:

Legaliseraaa
Och jag ska annonsera (Det kan du ge dig fan på)
Legaliseraaa
Och sluta kritisera

..en eneste dag, med stor risiko for å bli anmeldt til politiet, men Gud om det er verdt det…

P.S:

Jeg er imot all form for narkotikum, bortsett fra eeh marijuana, neida, bortsett fra koffein.

Det er idag 14 dager til skolestart. Føler meg så nerdete når jeg teller, og ekstrem nerdete når jeg får en kriblende følelse i magen som indikerer at jeg faktisk gleder meg til vi atter en gang sitter ved våre respektive pulter og stirret håpefullt på vår surrende lærer. Det er ikke det at jeg ikke nøt sommerferien, og tro meg, etter en uke på skolen, kommer jeg igjen til å telle dagene til neste ferie, men jeg savner alt. Det å lese 7:30 om morgenen i en skranglende t-bane, den korte turen fra stasjonen og til skolen, opp trappa til vår etasje og åpne skapet mitt, mens jeg vekselsvis klemmer hei til venner og blir fortalt om siste nytt. Også savner jeg turen hjem; rumlingen i magen, surringen i hodet, møtet med gamle klassekamerater på vei hjemover, skumlesinga av boken og min regelmessige-hjemover-tyggis. Sukk.

They come in all quiet                                           
weep up and then they leave
and you don’t hear a single floor board creak   
hey’re so much stronger                         
han the friends you try to keep
By your side

Det er sol idag, planen er å gå ut og jogge. Rundt og rundt vannet. Ringe M og se om hun vil finne på noe denne uken, se å bli ferdig med søknadene jeg skulle sende til de forskjellige bokhandlerene (jeg skal prøve å få jobb på en bokhandel), også gjøre meg ferdig med et innlegg jeg skulle skrive om kildesortering og stikke innom biblioteket og levere tilbake et par bøker, men samtidig låne ‘Kafka on the Shore’. Haruki Murakami fascinerer meg, så det er på tide og lese noe av han.

Selv om det sårer meg hardt å si det, har mamma rett, man er mye mer produktiv om man står tidlig opp. Greit, de resterende dagene skal jeg våkne tidligere.

www.simpsonizeme.com er en kjempemorsom side der du tar et bilde av deg selv og en data forandrer deg til en simpsons-aktig-figur.

“Herregud!” utbrøt en venninne fra Elverum og visste ikke helt om hun burde le eller se sjokkert ut.

“…du har ikke funnet på den selv?!”

Og det var det siste hun sa før hun fikk et latteranfall. Vel, det hele startet med at jeg ble utfordret til å fortelle en grov  vits. Jeg gravde frem en mamma, av alle mennesker, hadde fortalt meg. Ikke tro at hun gjorde det med vilje, det bare glapp ut av henne. Nåja, jeg skal ikke gjengi det jeg sa, men det innebærer en dydig og religiøs pike og en ung mann med en ødelagt kjortel.

Apropos det å ikke skue hunden på hårene, jeg fikk nettopp vite av kompis i London at nabojenta deres er gravid. Det er kanskje ikke noe sjokk, men ettersom hun både var ugift og gikk med burka…hun møtte sikkert en ung mann med en ødelagt kjortel, hun også…

 Alle som kjenner meg vet nå at jeg mener ‘Live Earth’ var en forferdelig idé. For det første, utrolig mange mennesker reiste til og fra de forskjellige konsertbyene med transportmidler som brukte fossilt brensel.  Tenk på all den CO2 forurensning?

For det andre skal man lede ved eksempel. Utrolig mange av artistene som opptrede (jeg skal ikke kritisere, noen av dem hører jeg selv på) er selv øko-terrorister. Kjører rundt i gedigne biler, i god gammeldags amerikansk stil. Det hevdes at Al Gore, vår tids helt, ikke følger sine egne mantraer.

Jeg er redd  miljøsaken har blitt en popularitetskonkurranse.

Jeg fikk en tur-retur-billett til helvete, nå er jeg tilbake og puster lettet ut. Man hører ofte fra forskjellige mennesker at telefonsalg trenger seg inn på menneskenes private sfære. Slik formulerte H det:

Den dagen du ringer MEG og prøver å selge med batteridreven støvsuger er du en død kvinne. La meg se om jeg har forstått dette rett; det er strenge regler i forhold til kjærlighetsforhold, mat, moskebesøk, hverdag generelt, alkohol og uteliv. Det er derimot HELT greit å terrorisere mennesker i sitt eneste fristed (les:hjemme), og drive dem til det absolutte vanvidd via telefon, ved bruk av kjøpepress og dårlig oppførsel? Djizes. Før du gjør dette; slå opp i Koranen, se under “T” for telefonsalg.

 Hun hadde rett.

Telefonsalg er faktisk brudd på de essensielle menneskerettigheter, ikke bare skader det potensielle kunder, men også selgerne. Jeg har aldri fått så mange avslag som jeg fikk i løpet av de åtte timene jeg arbeidet som selger. Jeg innser selvfølgelig at alle de kjølige svarene og hatske uttrykkene, bunner i negative forestillinger folk har angående telefonselgere. Men det spiller inngen rolle for en følelsesladet jente som meg selv, jeg kan ikke håndtere så mye negativitet om sommeren.

Ikke minst krevde de at jeg brukte et ‘norskt’ navn når jeg ringte rundt. For visse folk har visstnok fordommer mot utlendinger og vel, vi er jo der for å selge. Selge sjela.

 Karma heter det eller kanskje Guds vrede. Sånt skjer når man forlater sine prinsipper.Minn meg på å alltid stå fast ved mine prinsipper. Sukk. Jeg må nok kysse speilreflekskameraet farvel. For en stund ihvertfall. Jeg har bestemt meg for å ikke arbeide i sommer i det hele tatt. Brutter sa at jeg burde gjøre noe jeg har lyst  til å gjøre, ikke bli en pengeslave for et par kroner. Han har forsåvidt rett, skal se å få nyte sommeren. Jeg spurte om han vil finansiere speilreflekskameraet, han er villig til å bidra med 2500kr. Kan alltids prøve å mase på mamma.

Dessuten kommer bestemor!

Gjemt mellom akutt psykatrisk institutt og en brukthandel, fant jeg det som absolutt må være en av byens beste og kuleste butikker, jeg snakker selvfølgelig om Friends Fair Trade. De har produkter laget av arbeider som arbeider under gode forhold – fair trade altså. De har dessuten økologiske varer. Ikke minst har de Pants for Poverty som jeg skal kjøpe så fort som mulig.

Jim Stärk er artisten jeg for tiden hører mest på. Men jeg konkluderte idag at jeg bør unngå triste sanger om sommeren, selv om Lonely Road er utrolig fintrist.

Min første Led Zeppelin sang hørte jeg også på, D.T kunne ikke tro at jeg aldri hadde hørt på Zeppelin før det, men som jeg sa til henne, bedre sent enn aldri.

All I ask for when I pray,
Steady rollin woman gonna come my way.
Need a woman gonna hold my hand
And tell me no lies, make me a happy man.

[minner meg om motown og oldschool rythm & blues]

 Jeg har også funnet ut at jeg er en frelst fan av Indiskas interiøravdeling. Siden moren min har gitt meg frie tøyler når det gjelder dekorering av hjem, tradisjonelt er det familiens datter som står for det og hun mener at det er en tradisjon vi godt kan ta vare på, har jeg funnet ut at jeg skal til Indiska hver gang jeg skal kjøpe nye dingsebomser.

Greit, jeg vet at jeg har sagt nei til telefonsalg før, men det viser seg at mine prinsipper ikke har noe særlig sterke røtter. I dag var jeg på intervju for et telemarketingselskap. Mitt første intervju for en ordentlig jobb (avisbud er forsåvidt en ordentlig jobb, men det var ingen intervju, møtte bare opp). Han hadde de sykeste spørsmålene; er du sta? hvem er du i friends? har du noen gang satt deg noen mål? hva er det flaueste du har gjort?

Slike spørsmål satte meg litt ut, men jeg prøvde å svare så godt jeg kunne. Jeg får vite om jeg får jobben neste uke.

gledergruer meg…..

Forræderen: 

I fjor var jeg veldig engasjert i Somalias politiske situasjon. Jeg var aktiv i utallige somaliske forum hvor jeg argumenterte mot UIC (union of islamic courts). Kompiser mente at min “vestlige tankemåte” gjorde at jeg satte for stor lit til (jeg innså nettopp at lit er til baklengs, hihi—greit, jeg er dopa på kefir) “demokratisk” valgte instutisjoner. De satte ikke gåsetegn rundt demokratisk i 2004 da vi alle satt foran PC’en og bokstavlig talt slukte alt BBC reporterte. Dobbelmoralsk.

 Patrioten:

Rundt nyttår forandret alt seg. Jeg skal innrømme at den Etiopiske invasjonen gikk ut av kontroll. Jeg stilte meg bak parolen “ETIOPIA UT AV SOMALIA”.

Apatien

Også begynte de med bilbombene. Mine medpatrioter svarte diplomati med vold, unødvendige vold som gikk utover uskyldige. Alt ser så utrolig håpløst ut. Somalia har igjen havnet i sitt gode, gamle anarkistiske modus.