Røkelse
07.06.09 at 5:38 pm | In Übersomalisme | 5 CommentsTags: røkelse
“Trekk dypt inn,” sa hun.
“La duften rense deg,” sa hun. Hun spøker om at onde demoner ble skremt av den gode lukten og lot en være i fred.
Jeg pustet inn blandingen av myrra, sandeltre og hvalens ekskrementer. Jeg pustet inn, tømte hodet for alle tanker, fikk tårer i øynene og tvang hosten tilbake. Røyken la seg som et tungt teppe over stuen. I bakhodet dundret en fornuftig stemme om røykforgiftning og brannrisiko, men jeg skjøv stemmen langt tilbake. I stedet lukket jeg øynene og lot hjertet fylles av varme følelser og uopplevde minner. Jeg så dypt inn i folkesjelen, og der så jeg tragedien.
Hun fortalte meg om en barndomsvenninne som fikk arbeid som tjenestepike hos en italiensk kjøpmann. Mannens hus var et samlingspunkt, en liten privat losje, for italienerne i byen. Hun fortalte meg om hvordan piken, en uke ut i arbeidslivet, ble tvunget til å ta av seg klærne, og stille seg på knær og hender. En stilling hun måtte holde i flere timer. De brukte henne som tebord, krakk, askebeger og, ikke helt uforventet, voldtok de henne alle sammen.
Hun sier alltid at italienerne voldtok, på bestialsk vis, en hel nasjon. Somaliere bærer enda på sårene.
Hun fortalte meg at vi flyktet gjennom en liten landsby da krigen brøt ut. I den lille landsbyen møtte vi et eldre par som satt utenfor en ødelagt moske. Både mannen og kvinnen virket desillusjonerte. Den gamle mannen så, med blanke øyne, rett frem og forble stum. Kvinnen vekslet mellom å bable og rive seg i håret. Ut i fra bablingen deduserte familien hva som hadde skjedd i byen. Kvinnen fortalte at hele bygden samlet seg i moskeen da de ble fortalt om gerilijaens fremarsj. De trodde soldatene ville la dem være i fred i moskeen.
De tok feil. Geriljaen angrep moskeen og drepte menn, kvinner og barn.
Blant de siste som var igjen var imamen, hans hustru og deres fem døtre. Fem døtre; tre under 10 år og to under 20 år. De fem døtrene ble voldtatt brutalt, flere ganger. De tre yngste døde av blodmangel. Soldatene dyppet hendene i blod som rant ned fra barnas underliv og tagget på moskeveggene – SEIEREN ER VÅR.
De lot de siste menneskene gå, slik at disse kunne spre ryktet om geriljaens storhet. Dermed satt imamen og hans hustru utenfor moskeen, med bildet av de skrikende døtrene limt til netthinnen.
Hun forteller meg om familier der kvinnen lider. Ubrukelige menn som bruker familiens penger på narkotiske stoffer, gambling eller lite gjennomtenkte investeringer. Eller, familier som er adskilt der kvinnen må komme seg opp og frem i et fjernt land for å hjelpe mannen, faren eller broren sin. Om kvinner som lider fordi menn, på grunn av en idiotisk tolkning av islam, velger å gifte seg med flere koner.
Det er derfor somaliske kvinner tenner røkelse, det er derfor røkelse er gjort om til en kunst. For å jage demoner vekk slik at menneskeheten kan overleve tragedien.
Übersomalisme: Kroppsideal
27.05.09 at 9:50 am | In Übersomalisme | 10 CommentsTags: kvinner, mat
Forleden brukte mamma et morsomt somalisk ordtak, hun sa:
Nin seef ka qaaday waxaa ka daran nin soor ay ka qaaday.
Jeg tar forebehold om formuleringsfeil her, hun kan ha brukt andre ord som jeg ikke husker så somaliske lesere må unnskylde meg.
Løselig oversatt betyr det at en person som du mister i krig (ved sverdet, står det ordrett) er bedre enn en du mister til maten. Jeg tror det betyr at det er bedre å dø, forlate jorden og tilværelsen, enn å bli oppslukt av tilværelsens goder, særlig mat. Det er ekstremt, men somaliske ordtak er gjerne litt ekstreme.
Når hun sa det begynte jeg å tenke på mitt forhold til mat, og hvordan kulturer ser på kvinner og mat. Jeg kan trygt si at jeg ikke har noe anstrengt forhold til mat, jeg spiser det meste som er halaal og jeg (selv om jeg sier at jeg gjør det) følger ingen diett. Overraskende nok har jeg ganske gjennomsnittlig BMI, men jeg kan selvfølgelig trene litt mer. Jeg har aldri fått dårlig samvittighet for spising, joa, spiser jeg ugudelige mengder kommer den dårlige samvittigheten hånd i hånd med mageknipen.
I den somaliske kulturen har jenter en veldig avslappet forhold til mat, men her er det også en generasjonsskille, den unge generasjonen som har oppvokst i vesten har gjerne en mer vestlig holdning til mat, mens jenter som kanskje kom til Norge litt eldre har et typisk somalisk forhold til mat. Du skal ikke langt tilbake for å se den sistnevnte holdningen, min brors generasjon, mange av min brors venninner er gode og runde, og det har de ingen problemer med. Det morsomme i vår kultur er jo nettopp det at idealkvinnen, tradisjonelt, har vært den yppige, myke og høye jenta.
Mormor fortalte meg en historie om hvordan menn vurderte en kvinnes mykhet. Tradisjonelt gikk somaliske jenter i en guntiino med et stort sjal rundt skuldrene, eventuelt rundt hodet. Guttene gikk til den potensielle jenta og spurte om retningen til et eller annet sted. Så, når hun pekte mot retningen de skulle, vurderte de hvor mye undersiden av overarmen hennes dirret. Desto mer den dirret jo mykere var hun og følgelig mer attraktiv. Kvinner skulle ha grevinne armer.
Mamma ble alltid kritisert av mormor, hun var en skikkelig guttejente som lekte og slåss,så helt frem til tredveårene hadde hun en veldig muskuløs kropp. Intet ved henne dirret og mormor var helt oppgitt, hvordan skal det gå med en muskuløs jente?
Hvordan skal det gå med en lubben jente i en Gina Tricot butikk, spør nå jeg.
I Norge må man skille idealet fra realiteten, jada, den perfekte kvinnen i reklamene er pen, høy og slank. Likevel er det nok å ta en tur til en park om sommeren og se seg rundt. Det er så fantastisk at så mange jenter, mer enn en skulle tro, er tilfreds (tilsynelatende i hvert fall) med sin kropp.
Det vestlige idealet er likevel usunt, men så kan en spørre seg om grevinnearmer er så mye bedre?
übersomalisme: “Geelu waa dawlad goonni ah”
13.12.08 at 2:55 pm | In Poesi, Übersomalisme | 4 CommentsTags: kameler
Somaliere er diktere, britiske antropologer som dro til Somalia for å kartlegge dette underlige folkeslaget skjønte med engang at de hadde kommet til “the nation of poets”. Poesien var den edleste og vakreste måten en kunne kommunisere på i det gamle Somalia. Poesien og lyrikken, maanso, deles opp i utallige subkategorier, og det finnes mange type dikt, en for hver anledning. Diktene har til felles at de resiteres, de leses med en melodiøs tone. De mest populære temaene er kjærlighet, liv og død, men også dromedaren.
Somaliere elsker dromedarer, det fremste dyret som har gått på Guds jord. Dromedaren er et aktet dyr og somaliere er født kamelgjetere, spiller ingen rolle om du er fra byen eller landet, “Geeljire” ligger i blodet ditt. Geelka, kamelen, gir mat og klær, men er også et transportmiddel. Ikke alle dyr er utholdende nok til å overleve varme og tørre somre eller tørre og kalde vintre. Nei, kamelen er et vidunderdyr. Mamma prøvde engang å lære meg de ulike somaliske navnene på kamelen. Hva en liten hun/hankjønnskamel, parreklar hun/hankjønnskamel her, drektig hunkjønnskamel, middelårig hun/hankjønnskamel og en gammel hun/hankjønnskamel heter. Omtrent ti navn på kamelen. Tror dere jeg husker det? Jeg vet ihvertfall at kameler i flokk kalles “awr”, og tittelen referer til et dikt av Timacadde der han ærer kamelen. Tittelen Geelu waa dawlad goonni ah betyr kamelen er av en annen verden.
Somaliske helter: Araweelo
12.12.08 at 12:42 pm | In Übersomalisme | 4 CommentsTags: heltinner
En kompis av meg gapskratter når jeg nevner Araweelo som en av de viktigste personene i somalisk historie.
“Somalieren, jeg tror du glemmer at Araweelo er en eventyr-figur”
“Dust, du er bare sur fordi hun steriliserte menn”
Dronning Araweelo regjerte i Somalia mellom det 7. og 10. århundre. I følge legendene var Araweelo en kvikk og vis kvinne fra en relativt velstående familie. Noen vil hevde at hun var en kongsdatter, andre at hun tok makten ved et kupp, skjebnen gjorde henne en hersker over et større område i Somalia. Det er verdt å merke seg at Somalia ble samlet ganske sent, og at det før eksisterte små kongeriker innenfor grensene til dagens Somalia. Ikke ulikt Norge, før Harald Hårfagre.
Det sies at Araweelo søkte etter, sammen med andre kvinner fra sitt fødested, en løsning på sultkatastrofen som inntraff i hennes ungdom. Da de fant en løsning, ble Araweelo hedret og oppnådde en høy posisjon i samfunnet, til tross for sin manns motvilje. Han følte seg truet av Araweelos framgang og beordret henne til å holde seg hjemme. Slik som en “ærebar” og “sømmelig” hustru burde gjøre (dust). Det ville hun ikke ha noe av og ledet et opprør mot mennene i sin samtid. Kvinner over hele Somalia streiket og forlot sine kjøkken til støtte for Araweelo, og etter mye om og men, overtok Araweelo makten i sin by. Hun var rettferdig, klok og ikke bare byen, men hele området, gikk i møte en gullalder.
Ihvertfall i følge kvinnelige, somaliske historikere ergo bestemødre.
Mennene forteller en helt annen historie. De hevder at Araweelo innledet et tyrannisk styre som hadde som mål å kue mennene og fremheve kvinnene, ikke ulikt det Mads Larsen mener om norsk likestillingspolitikk. I følge legendene var et av hennes fremste ritualer å hogge penisene av sine mannlige underståtter..ifølge legendene etablerte hun et kongerike av evnukker og arrogante kvinner, men som sagt, legender.
Det sies at Araweelos ene datter giftet seg med en eldre opprørsmann, og fikk en sønn. Denne sønnen, etter å ha vokst seg sterk og vakker, slaktet brutalt sin mormor. Vel, med en far som ikke tåler sterke kvinner og en overfladisk mor, hva kan en forvente.
Slik endte Araweelos liv, med et spyd gjennom hjerte, et spyd hun personlig hadde gitt sitt barnebarn. I Somalia heter det:
Nin aad dhashay kuma dhalin
Direkte oversatt blir det vel noe à la:
Ditt barn har ikke fødd deg
(føde, ikke fø, norsken min vet dere, den er til å skamme seg over)
Araweelos grav forblir den dag ukjent, men ved et sted i Somalia, som nå har gått i glemmeboken, ble det hevdet at kvinner la blomster når de gikk forbi. Selv min tippoldemor som fortalte historien om Araweelo til sin datter, som igjen fortalte det til sin, som igjen fortalte det til mamma og jeg har hørt den fra både mamma og mormor.
Kanskje var Araweelo en fiktiv figur eller kanskje en faktisk heltinne, men om hun lever?
Klart hun gjør det.
Somaliere spiser også fisk
12.01.08 at 8:58 pm | In Übersomalisme | 8 CommentsTags: fisk
Hjemme i Mogadishu hang det, i stuen, et stort bilde av en fisk (en tunfisk i følge flere familiemedlemmer) og min bror, med et gedigent glis. Det var hans første fangst, derfor tok mamma og pappa dette bildet, stolt, og hang det på veggen. Til skue for alle som kom på besøk.
Farfar var den som ble mest henrykt. Både farfar og oldefar var sjøfarere, og ble svært skuffet da far valgte landkrabbelivet. Men nå så det ut til at min bror utviklet sansen for havet. Dessverre brøt krigen ut, før min bror virkelig fikk utviklet sitt sjøfarer-potensial, men sansen for havet har han beholdt. I dag bestemte han seg for å servere fisk, og han imponerte.
“Spiste dere fisk i Somalia,” spurte jeg forundret. Jeg ble øyeblikkelig truffet av en potetbåt.
Ja, somaliere spiser også fisk.
Bestemor om homofili
12.08.07 at 11:14 pm | In Übersomalisme | 6 Comments“…jeg hørte engang om to kvinner som levde sammen, dette var under vår andre president (1960-tallet). Folk antok at de bare var veldig gode venner, men med tiden ble de mistenksomme. For disse kvinnene var både rike og skjønne, naturligvis tiltrakk de seg en hærskare med menn, men disse ble avslått gang på gang. En dag sendte kvinnene bud etter en ung pike til å rydde for dem, bygda ba jente også holde øye med hva kvinnen foretok seg og slik gikk jenta i tjeneste hos kvinnene.
Lenge rapporterte hun til ingen nytte, kvinnene var ekstremt vanlige, men en dag fortalte hun noe som forstyrret, mer enn det overasket. Jenta fortalte at hun en kveld gikk fo å ta en liten luftetur, på vei ut ble hun nødt til å gå forbi kvinnenes soverom. For kvinnene insisterte alltid på å sove sammen. Jenta ble nysgjerrig på lyder fra soverommet, og skjøv døren litt for å se hva som foregikk. Hun ble sjokkert over det hun så. Den ene kvinnen hadde på seg et falskt-herre-utstyr og hadde samleie med den andre kvinnen.
Da sannheten om deres forhold ble oppdaget, forsvant kvinnene. Ingen vet hvor de dro, og ingen hørte fra dem noensinne.”
Jaja, lesbiske par og strap-ons i den somaliske bygda på 1960-tallet var visst ikke så uvanlig.
Trollkvinnen Haleey
13.07.07 at 12:06 pm | In Übersomalisme | 1 CommentTags: folkeeventyr
“Lille venn, kannibaler er noen avskylige mennesker. Du har antakeligvis hørt historien om kannibalen Dhegdheer?”
Jeg nikker.
“Moren din er tross alt min egen datter, selvsagt har du hørt om Dhegdheer”, humrer mormor før hun surrer sitt oransje og gule sjal rundt hodet. Hun gestikulerer at hun vil ha vannet som står på bordet. Jeg fyker opp og gir det forsiktig til henne. Hun tar et par slurk.
“Haleey tror jeg du ikke har hørt om, vel, moren din har heller ikke hørt om Haleey og siden jeg er kilden til din mor…”
Hun tar enda et slurk.
“Vårt folk var lenge nomader, du lille venn, har dette rastløsheten i blodet. I en liten fast rasteplass bodde nomader for en periode. De hadde satt opp aqal’ene sine og 
bodde der til rastløsheten slo til enda en gang og de fikk en trang til å forflytte seg. Blant dem var det en gammel mann, han var blind og følte at enda en tur ville ta knekken på han. Med hjelp fra sine slektninger, arrangerte han det slik at han kunne bo der alene inntil de neste nomadene kom forbi.”
Mormor gjesper og legger merke til at TV’en står på. National Geographic. To løvinner slåss mot hverandre. Hun legger ut om den gangen hun var en ung kvinne, lett og eventyrlysten. Den gang hennes naive nysgjerrighet førte henne til en flokk med løver. [Men det er en annen historie]
“Mormor, kan du ikke fortsette historien om Haleey?”
“Det er sant, vi snakket om henne. Nå skal du høre, den gamle mannen levde godt en stund, på egenhånd. En dag hørte han lyder utenfor sin aqal.”
“Hvem der?” ropte den gamle mannen.
“Haleey er mitt navn,” svarte en kvinnestemme utenfor. Stemmen var søt og vakker og minnet om fuglenes kvitring. Den gamle mannen lot seg ikke lure.
“Hva er ditt ærend?” ropte han tilbake.
Det ble stille en stund, før kvitringen svarte tilbake like glad.
“Jeg kommer for å spise deg.” Stemmen var nå nærmere enn før.
Den gamle mannen strakte seg diskre etter dolken som lå gjemt under matten. Haleey hadde ikke lagt merke til bevegelsen, men det neste hun gjorde var å hoppe på den gamle mannen. Hun satte seg på skrevs over den gamle mannens runde mage og bøyde seg fremover for å bite over pulsåren i nakken. For kannibaler er mye sterkere enn vanlige mennesker.
“Vent!” Ropte den gamle mannen. Haleey stoppet halvveis mot nakken og stirret den gamle mannen inn i de blinde øynene.
“Vakre Haleey, jeg er en gammel og blind mann og det har vært lenge siden….lenge siden jeg tok på en kvinne. Nå står jeg ved dødens rand, vil du la meg få gleden av kvinnekroppens varme og mykhet en siste gang?”
Haleey lo og svarte at han kunne få ta så mye han ville. For selv om Haleey var glad i menneskekjøtt, var hun ikke gjerrig.
Den gamle mannen festet grepet om dolken sin.
“Er dette låret ditt?” spurte han forsiktig.
“Ja.”
“Er dette magen din?”
“Ja.”
“Er dette brystet ditt?“
“Ja,” lo hun.
Han førte hånden oppover og kjente etter hamringen fra hjertet.
“Og dette er hjertet ditt” hvisket han.
Men før hun fikk svart, sendte han dolken gjennom hjertet hennes og slik endte Haleeys lange og blodige liv.
——
“Jaha – Men mormor, hva er moralen i eventyret?”
“Eventyret?”
På bryllup i Asker
18.02.07 at 2:00 pm | In Übersomalisme | 7 CommentsTags: bryllup
Somaliske bryllup blir vanligvis annonsert gjennom jungeltelegrafen, men denne gangen visste mamma om bryllupet lenge før selve dagen, hun hadde bare glemt å si ifra. Lørdag formiddag, løpte jeg dermed rundt omkring i byen på leting etter krølltang og tilbehør til antrekket jeg skulle ha på meg.
Jeg brukte to timer på det.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bodde i en liten by, der alt lå i et område og man ikke trengte å bruke mye transport.
Bryllupet skulle visstnok begynne 6 om ettermiddagen, men da vi endelig møtte opp halv ti, hadde bruden ennå ikke kommet. Det er med andre ord, typisk somalisk. Vi er vel polykrone når det kommer til tid.
Det er kanskje greit å si at det jeg mener med bryllup ikke er selve vigelsen, men festen. Somaliske bryllup er veldig forskjellig fra tradisjonelle, vestlige bryllup. Vi har en vigelse, der bare menn og bruden er tilstede sammen med en sheikh. Bruden og brudgommen blir vigslet og bruden får sin medgift. Brudens slekt får også en gave, i gode gamle dager var det snakk om kameler, men det er sikkert ikke praktisk i dag.
Etter vigelsen har man vigelsesfest med bare bruden og kvinnene, disse danser til svetten gjennomdynker klærne. De spiser mat og priser de nygiftede.
Til slutt, om man skal være skikkelig tradisjonell, har man noe som heter ‘todobo bax’ eller ’syvdagersfest’. Tradisjonelt, ikke nå lenger vel og merke, var det gifte kvinner som holdt denne festen for den nygiftede. Da skulle de ønske henne velkommen til de gifte kvinners verden ved at hver gjest la en spesiell sjal på hodet hennes.
Vi har også den tradisjonelle husfesten, der kvinnene i brudgommens familie ønsker bruden velkommen til sitt hjem, da setter de føttene hennes i vann og putter henna-farge på hendene hennes.
Mange unge holder de fleste festene, men noen unge integrer også enda en fest, med en mer vestlig tone. Med begge kjønn tilstede, et band, fleretasjers kake og hvit kjole etc.
I går var det den tradisjonelle vigelsesfesten. Venner prøvde forgjeves å få meg med på dansegulvet. Jeg kan egentlig danse, men jeg er ikke noe særlig god når det gjelder somalisk dans, eller noen former da. Jeg kan med andre ord ikke shake.
Jeg lærte litt da. En tantes forslag var at jeg skulle legge på meg. Jo større bakpart, desto bedre rister.
Shake your moneymaker like somebody got to pay ya.
Jeg har innsett at min blog har veldig få bilder, så jeg har tenkt å starte en tradisjon. Hver dag skal jeg legge til et bilde av en kjent person med skjegg. Skjegg er undervurdert.
Dagens skjegg-mann; Petter Schjerven:
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.
