“well I need a break from the city again, I think I’ll ship myself back west..”
26.11.08 at 12:57 pm | In Litteratur | Leave a CommentTags: fitzgerald
I dag leste jeg “Den Store Gatsby” av Fitzgerald. Det er ellers ganske lite en kan gjøre en morgen en har fri fra skolen og metervis av skolearbeid å få unnagjort. Deriblant manisk øving på å formulere kortere og mer presise setninger, for å endelig oppnå den ønskede karakteren i norsk.
Det er nettopp streben etter noe; et mål; som kjennetegner Jay Gatsby eller James Gatz. Streben etter den uoppnåelige kjærlighet, men særlig streben etter et sted der gresset er eviggrønt. Selvsagt også om det målbevisste menneskets plass i en korrumpert verden. En kald, materialistisk og korrumpert verden.
“I’m completely alone at a table of friends. I feel nothing for them. I feel nothing. Nothing”
- Hit the Swith, Bright Eyes
Helt ærlig: Innvandrerromanen
25.10.08 at 7:31 pm | In Litteratur, Samfunn | 9 CommentsTags: innvandrer
Hva i alle dager er det?
Er det en roman skrevet av en såkalt “innvandrer”?
Dersom en “innvandrer” skriver om en gutts besettelse av Kurt Cobain og hvordan dette påvirker livet hans, forblir det en innvandrerroman?
Eller må en innvandrerroman faktisk handle om de problemene “innvandrere” møter i dagens Norge? Identitetskrise altså, men er identitetskriser forebeholdt “innvandrere”?
Eksisterer det en liste over problemer “innvandrere” møter i Norge som alle innvandrere, med aspirasjon om å bli skribenter, må skrive om?
Ærlig talt, ingen “innvandrer”-forfattere skriver (forhåpentligvis) likt, så hva er dette snakket om én innvandrerroman?
Kulturkrasj
16.11.07 at 9:33 pm | In Litteratur | 6 CommentsTags: kulturkrasj
Det er dumt å konversere i t-banen om morgenen. Nei, ikke dumt, men bare “dumt”. Poenget er at alle overhører konversasjonen, spesielt om det er absurde temaer som diskuteres. For eksempel seigmennenes invasjon av det gode land Noreg. Eller å sitte i en overfylt vogn med en usaklig og ekstrem AUFer som virkelig vil at en skal melde seg inn i partiet. Delly sa at fordelen med å være innvandrer og ha innvandrervenner var at man kunne le av innvandrere uten å bli tatt for rasister. Eller le av nordmenn uten å bli forstått. Jeg tror at den tredje fordelen er å kunne konversere i et eget språk uten å bli overhørt av samtlige passasjerer, i bussen, trikken eller t-banen.
Kulturkrasj-bøker er kjedelige. Altså bøker som handler om folk som tilpasser seg den vestlige biosfæren. Assimileres. Integreres. Misforstås. For så å finne lys i enden av tunnelen. Temaet er brukt opp. Uoriginalt. Klisjéer. Av den selsamme grunn er jeg ikke noe særlig glad i migrapolis. Slike programmer fremhever tanken om “oss” og “dem”. Tull. Alt er mer nyansert enn som så. Jeg skjønner ikke hvorfor innvandrere skal ha egne kanaler. Jeg skjønner ikke hvorfor innvandrere skal ha egne partier. Jeg skjønner ikke hvorfor innvandrere skal ha egne skoler.
Hmm, kanskje burde jeg melde meg inn i FrP.
Delly sa at jeg ikke kan synge. Kanskje burde jeg melde meg inn i neste sesong av idol.
Kafka on the Shore
08.08.07 at 8:21 am | In Litteratur | Leave a CommentTags: murakami
“…in everybody’s life there’s a point of no return. And in a very few cases, a point where you can’t go forward any more. And when we reach that point all we can do is quietly accept the fact. That’s how we survive.”
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.
