Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg

Jeg er litt rar. Eller det kommer an på hvem du spør. Noen jenter blir hysteriske av at Justin Timberlake kommer til byen, andre over en eller annen skuespiller, jeg lider av sheikh-fili. I en veldig upervers måte. Jeg synes bare at gode kvalitetslærde i islam er en mangelvare, og kommer jeg over en blir jeg overlykkelig. Dessuten er det understreket i Islam at man skal lære fra de lærde. De er på måte våre veivisere, dessverre har en rekke muslimske “lærde” glemt rollen sin og prøver å tvinge folk til å gå bestemte stier. Det er en annen sak.

I hvert fall, sheikh-filien min. Bare så det er klart, shaykh/sheikh er en hederstittel i den arabiske verden og kan tas av en person som ikke har religiøs utdannelse (alle disse oljesheikhen, for eksempel), men generelt brukes det om muslimske lærde. Andre begreper som brukes om les scholars er ‘alim/alima og ustad/ustada.

I dag har jeg lyst til å dele av mine favouritt sheikher med dere, han heter Shaykh Syed Muhammad bin Yahya al-Ninowy (phew, langt navn). En syrier, utdannet i fantastiske institutter og gått under lære hos legender. Faren var en av Syrias største muftier (sheikh som primært driver med Shar’iah). Det sies at han er en etterkommer av profeten Muhammed, gjennom datteren Fatima.

(videre lesing: http://www.alhaqq.net/Ninowy.html)

Del 1, 2 og 4 er kanskje mer rettet mot muslimer, men er man interessert er det bare å sjekke dem ut, videosnutt-serien er kalt “Shaykh Muhammad Ninowy Dropping Self-Direction “.

Det er altså ikke bare mat og drikke muslimer skal avstå fra i løpet av fastemåneden, jeg tør si at mat og drikke er blant de letteste tingene å avstå fra dersom en skal sette opp ei liste over fy-ting under Ramadan. Banning er en fy-ting. Greit å merke seg at man i prinsippet ikke skal banne, i det hele tatt, men så er vi mennesker og banneordene lurer bak ethvert hjørne.

Ideelt skal en muslim avstå fra alle sine dårlig dyder og vaner i løpet av Ramadan, dette for å inspirer han eller henne til å slutte med dem permanent. I språket er det endel ord som på en måte har blir avnegativisert og kommer naturlig i dagligtalen, særlig hvis man går på videregående skole. Alle “shit”-ene og ”faen”-ene drysser vakkert språket vårt og det er virkelig vanskelig å ta seg i akt når man snakker.

Å kneble kjeften er vanskeligere enn å holde strupen tørr.

[2:183] O ye who believe! fasting is prescribed to you as it was prescribed to those before you that ye may (learn) self-restraint

[2:185] Ramadan is the (month) in which was sent down the Qur’an as a guide to mankind also clear (Signs) for guidance and judgment (between right and wrong) (..) and perchance ye shall be grateful

I et nøtteskall: Muslimer faster i Ramadan fordi Koranen ble, på dette tidspunktet, for første gang overlevert til engelen Jibril (Gabriel) som senere åpenbarte den for profeten.

Hensikten med Ramadan er bedre forklart og formulert av denne karen, som jeg anbefaler på det sterkeste: And fast until the onset of night (Fasting in Ramadan)

Ikke-muslimer som også faster:

Bahai – fra andre til tyvende dagen i mars, avstår bahaier fra mat og drikke, fra soloppgang til solnedgang. Veldig likt Islam, men så er Bahai en tro som er delvis inspirert av Islam.

Buddhismen – Selv om det ikke er fasting i tradisjonell betydning, avstår buddhist munker og nonner fra mat etter ettermiddagen.

Den katolske og greske kirke – praktiserer forskjellige former for faste, sistnevnte har flere fasteuker spredd utover året.

Hinduismen – Fasten er en viktig del av troen, og hinduer faster gjerne under festivaler, høytider, men også ulike dager i bestemte måneder.

Jødedommen – I Jødedommen fastes det i bestemte dager på året, de to største er da Yom Kippur og Tisha B’Av.

Medisin - Noen leger hevder at faste (i varierene grad) kan motvirke sykdommer.

Så har dag 1, dag 2 og halve dag 3 gått svisjende forbi. I dag har jeg fri fra skolen, og jeg er aldri sulten når jeg er hjemme. Mandag klokken 19:45 var verst, det var litt over en halvtime til fasten skulle brytes, og jeg talte sekundene. I det jeg kom til 1476, innså jeg at jeg ikke var særlig sulten lenger, og dermed kom åpenbaringen:

Gjør noe som tar oppmerksomheten vekk fra din tomme magesekk

(skjønt en magesekk aldri er direkte tom, men likevel..)

Tell sekunder eller gjør noe som er litt mer produktivt.

Ramadan er en forandringens måned, man kan forandre sine vaner og bli kvitt sine uvaner. Ramadan er en mulighet til å forandre seg fysisk og spirituelt. Profeten Muhammed (fvmh) brøt fasten med ganske lite mat, et par dadler osv. I dag hamstrer muslimer mat i uker før ramadan (noe jeg og familien er skyldige i) og dekker bordet (noen ganger flere bord) med alskens lekre retter. Det er jo, i og for seg, greit, men Ramadan handler om måtehold. Spis lite, men spis godt. Spis næringsrik mat som ikke inneholder masse unødvending fett. Ramadan er en fantastisk mulighet til å skape en sunnere livsstil som varer året ut.

…men et lite, fettete, olje-dryppende kyllinglår skader vel ingen?

Takk til Cigaal for en bra film om et sunt kosthold under Ramadan

Før fasten er det viktig å forberede seg, både mentalt og fysisk. Uten forberedelse går det mer eller mindre ad undas med livet ditt. Det er viktig å balansere en aktiv hverdag og en måneds fasting. Det er et velkjent faktum at en blir utmattet uten mat i det lange løp, derfor er det viktig å få unnagjort viktig plikter og arbeidsoppgaver effektiv, uten å arbeide seg ihjel. Sulten.

Et annet, viktig aspekt ved fasten er å ha den riktige innstillingen og intensjonen. Du kommer ikke langt dersom du allerede gruer deg til å gå sulten et par timer eller be om kvelden. Du må ha den riktige innstillingen, og den eneste måten du får det på er ved å ha den riktige intensjonen. Hvorfor faster du?

1. Fordi familien min faster:

Ja, da kommer du i hvert fall ikke langt. Hvis du faster fordi familien faster, vil du bli fristet til å småspise bak ryggen deres og man kan ikke motstå en fristelse i hele 30 dager. Du kommer til å putte en samosa i munnen, før eller senere.

2. Det er tradisjon:

Da faster du forgjeves. Faster du en måned fordi det er tradisjon, mister du all den belønningen du får av Allah. Belønning som er viktig for en muslim, som for eksempel syndforlatelse. Personlig, synes jeg at den spritiuelle utviklingen (som jeg kommer tilbake til) jeg opplever er viktigst for meg under Ramadan, andre søker syndforlatelse eller muligheten til å bli bedre muslimer. Ved å oppholde de obligatoriske bønnene, lese mer i Koranen, gi hjelp til de trengende osv.

En må faste for å komme nærmere Gud, det er også viktig å tenke på at Ramadan ikke er synonymt med fasting, fasten er bare en del av Ramadan. Ramadan handler om å styrke (eller skape) forholdet til Gud. Med den innstillingen orker en muslimsk beduin å faste i Sahara.

Jeg har nå gått igjennom hvor viktig den gode innstillingen/intensjonen er, men det er ikke det hele. Du kan ønske så mye du vil og legge så mye hjertet i gjennomførelsen, men hvis du er utmattet og ikke har  ork, er det ingen vei utenom. Planlegging er nøkkelordet, særlig hvis alle i husholdningen er ute og arbeider/studerer, har man liten tid til husholdningen. Erfaringer hjemme hos oss har vist at:

1. Å sette opp lister over ting som må gjøres, og deretter dele på gjøremålene gjør ting mye lettere.

2. Lag iftar (måltidet man bryter fasten med) for hele uken i helgen. Da har du en mindre ting å bekymre deg for. Dessuten er det ingen som orker å stå over komfyren, sulten. Invester i mellomstore/store oppbevaringsbokser som tåler oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og fryser.

3. Prøv å holde det så ryddig som mulig hjemme, og rengjør ordentlig søndag morgen. Å måtte rydde og vaske, sulten, etter en arbeidsdag er tungt.

4. Sett treningen til før eller etter du bryter fasten. Det hemmer prestasjonsevnen trener om du trener uten å ha muligheten til å få i deg energi og væske. Det kan umulig være godt for kroppen heller.

5. Spis suhur (frokostmåltidet), aldri har en god og næringsrik frokost vært så viktig som det er under Ramadan.

Det var planlegging, imorgen blir det en recap på den første dagen i Ramadan ‘08.