“Oh! that the faculty would look deeper into, and make themselves better acquainted with, the crying evil of obesity – that dreadful tormenting parasite on health and comfort. Their fellow-men might not then descend into premature graves, as I believe many do, from what is termed apoplexy, and certainly would not, during their sojourn on earth, endure so much bodily and consequently mental infirmit”
hår. et hårstrå, pilus, er en tråd av hornstoff (keratin), hvor den nedre delene, hårroten, radix pili, er innesluttet i et nedsenket parti av overhuden, hårsekken eller hårfolliken, folliculus pili. den utvikles fra sin nederste, oppsvulmede del, hårløken, bulbus pili; i denne bukter det inn en bindevevstapp, hårpapillen, papilla pili, som er rik på blodårer og nerver.
alexander pope. beauty draws us with a single hair.
1979 fant britiske Sir David Lane et protein som han kalte p53. Det viste seg snart at dette proteinet hadde en viktig rolle i kreftutvikling. (…) [Onkogenene] er gener som stimulerer cellevekst og er svært viktige for kreftutvikling. Da Lane fant p53, antok man at proteinet hadde en slik funksjon. Men mot slutten av 80-tallet ble man for alvor oppmerksom på onkogenenes motstykke, tumor-suppressorene. Disse bremser vekst. (…)Onkogenene er gasspedalen, tumor-suppressorene er bremsen.
(…) Når en celle er frisk, har ikke p53 noen funksjon. Proteinet produseres inni cellen og brytes ned igjen i løpet av 20 minutter. Først når en celle blir utsatt for stress, blir p53 aktiv.
Det at cellen blir utsatt for stress betyr vanligvis at den blir skadet. Stressfaktoren kan for eksempel være UV-stråling fra sola. Denne strålingen skader DNA og stresser cellen. Skader i DNA fører til slutt til at cellen omdannes til en kreftcelle.
For å hindre dette har man mekanismer som skal oppdage og reparere skader. Eventuelt må de potensielle kreftcellene fjernes før en svulst får anledning til å utvikle seg. Det er her p53 spiller en viktig rolle.
Fullstendig artikkel finnes her
