Om ord og kjønn

En klok venninne påpekte at språket forteller meget om en gruppes verdenssyn. I språket jeg først lærte å snakke, somali, har vi ikke et ord for feminisme. Vi har en begrepskonstruksjon som har kommet til etter at vestlige tanker og idéer fikk plass i somalisk tenkning. Feminisme blir beskrevet som halgan dumareed, som best kan oversettes til kvinnekamp. Da jeg først innså dette, det var etter å ha lest Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn», ble jeg nysgjerrig på hvilke kjønnsroller man kan dedusere av morsmålet mitt.

Det første som slår enhver somalier er at kvinner – dumar  - er noe helt annet enn menn – ragg. Det ligger i uttalelsen, i konnotasjonen,  dumar. To vokaler gjør ordet mykt. De skal respekteres, de skal man trå varsomt med, de er litt skjøre og holder på med sitt. Men ragg, man har to konsonanter etter hverandre, på slutten av ordet, legge trykket på g’ene, det er styrke bare i dét. Vi sier raggeedi og beskriver menn som handlekraftige, sterke, moralsk standhaftige, utholdende og synlige. Du skal synes, du skal heve brystet, heve haken, bite sammen og være en av mennene.

Men så kommer vi til det paradoksale, det uforståelige ved å være somalier.

En kvinne – naag – og en mann – nin – er heller ikke like. Mannen forsvinner litt. Forsvinner i uttalelsen av den første og den siste n’en. Nin. Er det et ord, eller et grynt? Kvinnen derimot får g’en sin. To vokaler og en sterk konsonant. Dette er et ord med styrke. Et ord man kan rope høyt fra fjelltopper, et ord man kan bruke som våpen. Naag. Da jeg kom hjem som 10-åring og var lei meg fordi to jenter i klassen ikke ville leke med meg, ga mamma meg ikke en klem. Hun så på den rennende nesen min og sa sint: Naag iska dhig – oppfør deg som en kvinne.

Det har jeg hørt ofte. Når jeg lar meg såre av mennesker man ikke burde la seg såre av, når jeg gir opp en sak, når jeg ligger og drar meg i leiligheten og ikke vil opp og ut. Oppfør deg som en kvinne, sier mor. Hva betyr det?

Naag iska dhig betyr å ikke la seg pelle på nesen, ta seg sammen, få orden på livet sitt, ikke la verden vinne. Det betyr å vise mot, heve hodet, trå på jorden med selvsikkerhet og besluttsomhet. 

Er det ikke paradoksalt at kvinnen i flertall er svakere enn mannen, men står hun alene synes hun bedre enn ham? Det er noe jeg har tenkt mye på. Mormor advarte meg engang mot kvinner. «Du kommer til å lykkes,» sa hun – «så lenge du holder deg unna kvinnene og deres søte te.»

Kan det stemme, eller er det en myte, at kvinner er kvinner verst? Er det vi som holder hverandre nede, eller er det menn som har plassert begreper på oss som vi nå lever etter?

Jeg vet ikke.

About these ads

12 thoughts on “Om ord og kjønn

  1. Det er bare sant hvis vi selv tror at våre søstre vil oss vondt. Kvinner er kvinner best!

  2. Når det gjelder kvinner i entall eller flertall er det utrolig interessant. De gangene jeg har vært i en kultur hvor kvinner som gruppe har langt mindre å si enn menn, så opplevels de allikevel som svært sterke i sin familie. I storsamfunnet synes de ikke, har ikke noe å si, undertrykkes både aktivt, systematisk og ubevisst. Hun står uten rettigheter som en del av samfunnet. Men i famlien derimot, er det ikke sjelden hun styrer skuta.

  3. Godt om det siste jeg skrev – fra dere begge. Men er det ikke noe sant i det også, kan det hende at kvinner – generelt – er mer kritiske både overfor seg selv og andre?

  4. «Kvinner er kvinner verst» har en del for seg, etter min mening. Var på Litteraturhuset i dag og hørte debatt om feminisme, der jeg kan gjøre to refleksjoner rundt ordtaket.

    1. Bushra Ishaq varslet i hennes innledningstale at hun var lei av feminister som skulle komme og prøve å «frigjøre» Muslimaer fra hijab. Hun opplevde det som splittende og spilt energi. Jeg er jo veldig enig med henne, og heldigvis var det begynnelsen og slutten på hijab-debatten i den salen.

    2. Ane Stø fra Ottar presenterte deres kampplan med hovedfokus på nedslåelse av porno. Kanskje tanken bak var at porno skaper vold (statistikk?), som fører til voldtekt, som selvsagt er veldig alvorlig og er noe «mennene må selv gjøre noe med». Men det hun sa var at porno skapte holdninger i samfunnet om kvinner som objekt, sånn helt generelt. Det hun kunne med hell ha nevnt ville vært et krav om holdningsendring blant kvinnene selv. At kvinner faktisk kunne slutte å se seg selv som objekt, og kreve respekt. Slutte å kjøpe glossy magasines som promoterer anorexia og overfladiske livssyn. Slutte å rakke ned på feminister for å bli «en av gutta». Hvis kvinner kunne endre egne holdninger først, da får menns eventuelle negative holdninger mindre å si.

    Så jeg vet egentlig ikke hva som pågår her.

  5. Kom til å tenke på en interessant blogg om oversettelsen av Bibelen og ordene for mann og kvinne og åker: http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/10/hvordan-oversette-adam.html
    Er ikke somalisk et hamittisk språk og dermed i nær slekt med semittiske språk? Men ordene har jo endret seg mye på disse flere tusen årene. interessant hvor mye vi går glipp av når vi ikke kan forstå originalteksten, men også hvor mye som skal til for å virkelig forstå og tolke originalteksten.

  6. Ellers, siden det er kvinnedag og jeg har håp om at flere medisinere enn somalieren selv leser denne bloggen: Her er noen kvinnehelsespørsmål som jeg synes er veldig viktige. Jeg vet det pga sladder, rykter og egne funderinger, men det hadde likevel vært fint om noen kunne finne ut mer.

    * Tamilske damer i Norge mister fostere. Flere kan ikke få barn. Kan det være pga kjemisk krigføring? Eller f eks at de har drukket vann fra en brønn hvor gift fra landminer har rent nedi? Er det noe man kan gjøre med det? Du som leser dette og er lege og har en tamilsk gravid dame som mister barnet: Spør henne hva hun har opplevd, kanskje? Nyreproblemer er visst også vanlig. Se i Vietnam har de fortsatt problemer etter napalmbomben.

    * Fri abort i Norge og legers rett til å reservere seg har igjen blitt et tema. Her er noe statistikk som er ganske interessant. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5565:0:15,3109:1:0:0:::0:0
    Selv kjenner jeg flere pakistanske kvinner med lav utdannelse og mange barn som har tatt abort fordi de ikke orket flere barn. Dersom det er slik at mange unge kvinner av innvandrerbakgrunn som studerer medisin har reservert seg mot abort, lurer jeg litt på om de har snakket noe videre med moren sin og hennes venner? I en idealverden er abort ikke-eksisterende, men dessverre er ikke Norge en utopi.

    * – og det fører meg over på fødepress blant enkelte innvandrergrupper, jeg tror især somaliere og pakistanere. Når vi treffes snakker vi litt om været og spør om familiens helse, og som en helt vanlig hilsen sier folk: «skal du ikke prøve å få én til?» Dette oppleves veldig sterkt som press og jeg tror nok det er endel som gjerne kunne klart seg med de to eller tre de allerede har. Men hva man kan gjøre med det utenom et ordentlig foreldrekurs som også tar opp alt mulig annet også, nei, det vet jeg ikke.
    Dessuten er vi nå 7 milliarder mennesker på jorda.
    I Bibelen står det at vi skal gå ut og befolke jorda, jeg vet ikke om det samme står i Koranen? Men jeg må jo si at det er oppfylt nå. Gud har da ikke skapt tigeren og gorillaen for at de skal bli utryddet av mennesket pga mangel på plass til å leve?

    * Og et siste tema: D-vitamin. I Sverige har det vært spekulert/forsket på om D-vitamin-mangel har gitt autisme blant innvandrerbarn, især da somaliere som er godt tildekket mot sola. Det er visst en liten autismeepidemi blant somaliere i Vesten, også USA. Men vi vet jo da ikke om det er av samme grunn som tamilene har problemer: Rester etter krigføring og ikke minst, dumping av giftig avfall i havet ? Er det flere fiskespisere blant somaliske mødre til autister? Barnehelse er jo veldig viktig for kvinner. Og vi vet vel ikke om det også er en liten autismeepidemi i Somalia ettersom det er litt dårlig med statistikk derfra.

  7. Takkar for ein strålande blogg! Les innlegga dine med stor glede, nydeleg språk! Veldig interessant med refleksjonane dine over ord på kjønn.
    Og så lurer eg på ein ting (fleire, men ein i dag): eg blei eingong forklart at eit uttrykk for mors bror på somali er ‘min mor uten bryst’. Eg har forstått at somali er eit paternalistisk samfunn med sterke formelle band til farsfamilien og blir nysgjerrig på dei kanskje litt meir uformelle, men kanskje ikkje mindre sterke, banda i morsfamilien. Kan du sei noko (eller veit om litteratur) om slike slektsband i morsfamilien?

  8. Oj saa flott – oppför deg som en kvinne. Ikke la verden vinne. Saa sant det ikke blir brukt som uttrykket «ta det som en mann» (slutt aa grin = ikke ha fölelser) er «naag iska dhig» det fineste jeg laerte i dag.

    (en annen ting jeg laerte var av en sjaaför som smilte taalmodig og oppmuntrende til en stressa fotgjenger som bröt trafikkreglene rett foran panseret hans = det er ikke feil aa vaere grei mot andre, selv ikke naar du forflytter deg i bybildet)

  9. Kvinner og menn vil alltid være forskjellige. Om ikke for annet så fordi kvinner bærer frem, føder og ammer barn. Vet ikke helt hva det betyr i praksis, men liker å tro at begge kjønn har noe å bidra med og at de miljøene som fungerer best ofte har en miks av kvinner og menn. Gjelder bla i arbeidslivet, foreningslivet og politikken.

    Har forstått det slik at kvinner kan ha stor glede av egne kvinnenettverk i profesjonell sammenheng og tror det spesielt gjelder i sammenenger der de tradisjonelt er i mindretall/svake. Typisk innenfor politiske partier, noen mannsdominerte arbeidsplasser og annet. Jeg kan ikke huske å ha hørt om tilsvarende mannenettverk.

    @Toove: Likte komnentarene/spørsmålene dine og vil forsøke å gjette på hvorfor innvandrere utøver fødselspress:
    1) Mange innvandrere kommer samfunn uten en institusjonalisert håndtering av eldre. Det å få mange barn blir en forsikring i alderdommen
    2) Flyktinger og asylsøkere flykter ofte fra områder hvor det er periodisk sult, krig eller andre hendelser som tar mange liv. I tillegg er helsevesenet dårlig sammenlignet med f.eks. i Norge. Man får mange barn for å kompensere for høyere dødelighet
    3) Det kan være innvandrerne kommer fra områder hvor familieplanlegging er vanskelig. Enten fordi det ikke finnes god og billig prevensjon eller fordi religionen motarbeider bruk av prevensjon (Katolisisme og sikkert andre religioner). Da blir det fort mange barn

    Og da er vi over på aborter. Selv er jeg for abortlovgivning som ligner på den vi har i Norge. Ikke fordi jeg «liker» abort, men fordi jeg har forstått det slik at statistikk som viser at det er flere aborter i land hvor abort er ulovlig enn i land hvor kvinnen har selvbestemt abort. Antar det skyldes at i land hvor abort er forbudt/sterkt stigmatisert er sex utenfor ekteskapet mindre akseptert/stigmatisert og derfor bruk av prevensjon mindre vanlig.

    Utrolig merkelig dersom innvandrerkvinner både er overrepresenternt blant dem som tar mest abort og overrepresentert blant de medisinstudentene som reserverer seg mot abort. Eller er det slik at «sterkt» religiøse innvandrerkvinner tar utdannelse alvorlig og reserverer seg mot abort, mens andre innvandrerkvinner ikke tar utdannelse og oftere har uønskede svangerskap?

    Åkkesom … gratulerer med dagen som var :).

  10. «Men er det ikke noe sant i det også, kan det hende at kvinner – generelt – er mer kritiske både overfor seg selv og andre?»

    Jeg aner ikke, har noen forsket på det? Jeg vet at jeg vokste opp med en slik tanke som etablert «sannhet» i alle fall. Og som alltid, man ser det man tror man vil få se. Men som 14-åring hang jeg en dag med en guttejeng som jeg skulle ta følge med hjem fra fest. Det var en lang gåtur, og på den turen opplevde jeg at de stort sett snakket dritt om andre gutter. Sånn ganske ekkel sladder. Forbauset kommenterte jeg at jeg trodde det var jenter som snakket slik om andre, ikke gutter, og de bare lo og sa «nei, det stemmer ikke». Siden den dagen har jeg liksom tenkt at det var feil det da, at det er jenter som holder på slik.

    Det jeg tror det kommer mest ann på er hva slags miljø man vanker i. Jeg kan med hånden på hjertet si at andsinnet sladder så og si ikke forekommer i noen av de vennegruppene jeg har. Hverken de som mer eller mindre er rene jentegrupper eller de som er blandagrupper. En periode gikk jeg på en skole hvor det var et problem, men det var en liten gruppe der som holdt på, og selv om det berørte oss alle, så var det jo ikke noe de fleste var med på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s