Somalisk politikk: For deg som søker hodepine.

Hvilken signifikant hendelse vil finne sted i Somalia, august 2012, sa du?

Det er ytterst få som er istand til å svare på det, da mener jeg både etniske nordmenn og nordmenn med somalisk bakgrunn. I august er det valg av nytt parlament i Somalia, den sittende føderale overgangsregjeringen – The Transitional Federal Government, eller TFG på folkemunne – erstattes av enda en ny regjering. Siden fredsforhandlingene i Djibouti i 2000, initiert av det sivile somaliske samfunnet, har Somalia vært i en overgangsfase. Under denne overgangsfasen har somaliere opplevd konflikt mellom krigsherrer, konflikt mellom Somaliland og Puntland, intern konflikt i de selvstyrte områdene, oppvekst av piratvirksomhet og to paramilitære islamistiske bevegelser. Hvorav lederen for den første, altså United Islamic Courts, utviklet seg til å bli en romantisk heltefigur i mange somaliske miljøer. Særlig fordi han viste stort mot og stor motstand mot utenlandske fredsbevarende styrker, invitert til Somalia av oberst Abdullahi Yusuf - president i perioden 2004-2009. Da president Yusuf trådde ned fra stillingen sin, trimmet vår nasjonale helt mullahskjegget og inntok Villa Somalia. Vårt presidentpalass.

Han kastet ikke de utenlandske styrkene ut.

Under hans styre har ikke bare antall seter i nasjonalforsamlingen blitt fordoblet, men ytterligere utenlandske styrker er nå plassert på somalisk jord. Hovedsaklig for å beskytte den sittende presidenten fra den islamistiske bevegelsen al-Shabab, en utbrytergruppe fra den opprinnelige bevegelsen UIC, hvis fanesak – hold deg fast  - er å drive ut de utenlandske styrkene. Ringer det bjeller?

Det er ikke lett å holde styr på alle overgangene i somalisk politikk, eller interessene som står på spill og det er ihvertfall ikke lett å besvare problemets kjerne: Hvorfor er somaliere ut av istand til å enes om en stabil maktstruktur?

Det er like mange svar på problemstillingen som det er dype, gutturale stemmer i en somalisk café.  Mye handler om den politiske kulturen som eksisterte på Afrikas horn for de europeiske stormaktene bestemte seg for å gjøre Afrika til sin lekeplass. Somalia var bebodd av nomader, langs kysten kom det etterhvert byer som vokste seg store. De ble kongeriker, som i Zeila, og i Maakhir ved Warsangeli-sultanatet. Noen kongeriker ble store, de dannet dynastier som Ajuuraan-sultanatet. Men selv innenfor disse kongedømmene var stammeallianser essensielle. Når makten ble sentrert om en  bykjerne, var man nøye på å nå ut til stammeledere og gi dem en viss autonomi innenfor sin stamme.

Etter at Frankrike, Italia og Storbritannia avsluttet sin okkupasjon av Somalia, etterlot de en forestilling om at en stat skulle formes etter europeisk modell. Men staten i Somalia ble en svak skygge av det europeiske. Valg, representativt demokrati og partikultur var ukjente fenomener. Jeg vil ikke påstå at Somalia, i pre-kolonitiden, var udemokratisk. Innad i kongedømmene eksisterte det lokale råd, man har alltid hatt en kultur for å møtes og forhandle. Men ens representant var ens klansmann, ikke en mann som stilte seg til høyre eller venstre langs et politisk spekter.

Man prøvde å skape en politisk kultur der ideologi og politisk program, fremfor blodslinje, skulle gjelde, men to presidentperioder etter frigjøringen i 1960, ble Somalia en kommunistisk republikk. No more party with political parties! Det var ett parti som skulle gjelde. Det var ett prinsipp folket skulle styres etter. Xisbiga Hantiwadaaga! Kommunistpartiet!

Rett skal være rett. Siad Barre, vår marxist-leninistiske diktator, gjorde mye godt. Folk flest fikk noe å spise, ble sendt på skole og nøt av et godt helsetilbud. Men, altså, han hadde absolutt makt og opposisjonen ble forfulgt og drept. Særlig hardt gikk det utover Somali National Movement i tidligere Britisk Somaliland. Allerede i 1988 begynte Barre å teppebombe somalilanderne.

Med andre ord, etter frigjøringen i 1960, hadde vi én vellykket president som satt i syv år, Adan Osman Daar. Etterfølgeren ble drept to år inn i tjenesten (alltid gøy å finne personlige koblinger mellom en selv og offentlige historiske figurer. Shermarke var mormors fetter. Mamma, onkel og mormor var tilstede da han ble skutt), den tredje presidenten varte i én uke før han ble avsatt ved et kommunistisk kupp. Man har altså ikke fått mulighet til å utvikle en bærekraftig politisk kultur i Somalia. Etter nesten 20 år med kommunisme, ble Somalia kastet inn i en borgerkrig som har vart i over 20 år. Av ruinene har det vist seg å være umulig å bygge en stabil sentral stat. Hvorfor?

Presidenten i Puntland, en autonom region Somalia, åpnet konferansen som skulle skissere utviklingen av en ny somalisk grunnlov, med en tale der han sa:

 Somalia has suffered a prolonged conflict in part because of decades of misrule that resulted in weak governance institutions, leading to complete collapse and fragmentation of the Somali nationstate in 1991. We have since been trying to bring together the Somali people and recover from war.

Delegates at this Conference have the noble opportunity to lead the Somali people towards a political system that is fair, dynamic and built on a strong foundation that incorporates our Islamic values, our Somali culture, and our local traditions. This political system begins with a Federal Constitution.

The type of federalism we would like to see for Somalia is a system where power and resource is divided between the states and the federal level. Gone are the days when power and resource was unfairly concentrated in a single city-state. Expectedly, when Somalia’s central government collapsed in 1991, the nation-state collapsed with the fall of Mogadishu – a city-state under successive administrations since independence. This historic disaster should never be repeated and the Somali federation should provide space for political stability and economic development at the local and state levels, to ensure sustainable stability even if the center is threatened or falls. This is how government is managed – at the local level where people play the most important role and can solve and manage their own affairs

Presidenten i Puntland bodde, før presidentskapet, i Australia. Han har bakgrunn i økonomi,  statsvitenskap og historie. Farole representerer de nye somaliske lederne, de velutdannede, og har på mange måter erstattet krigsherrene som satt rundt forhandlingsbordene for ti år siden. Til uken kommer den somaliske statsministeren på besøk til Norge, han har doktorgrad i økonomi fra George Mason University. Dét er ikke et dårlig utgangspunkt. Så man har håp for den somaliske fremtiden.

Det somaliske lederskapet, sentrale og lokale ledere, møter det internasjonale samfunnet imorgen for å diskutere Somalias fremtid. Det blir spennende. Somalia er i en veldig spennende fase akkurat nå. I april ferdigstilles utkastet for en ny føderal grunnlov, i juni møtes somaliske ledere og det internasjonale samfunnet igjen i Istanbul, og i uugust velger vi – for første gang siden krigen - ikke en overgangsregjering, men en regjering. Kanskje da, når vi har gått tilbake til våre local traditions, føderalisme, lokalstyring, greier vi å skape en bærekraftig politisk kultur?

About these ads

12 kommentarer om “Somalisk politikk: For deg som søker hodepine.

  1. Tror jeg også. Lokaldemokrati. Viktigste overalt. Se selv i Norge har vi problemer med at det sentralt blir styrt mer enn kommunene ønsker. Mye lettere for alle å forholde seg til hva som skjer lokalt. Hvis de lokale bare har litt makt over kommunen sin, da. Selv om det altså blir veldig urettferdig noen ganger med oljefunn bare ett sted i landet og sånn. Da er det vanskelig.
    Skriv mer om somalisk politikk! Og især noe jeg lurer på, men det vet sikkert ikke du heller, men kanskje f eks litt eldre folk, ikke nødvendigvis fra Somalia: Hvordan lever man egentlig når man lever midt inne i noe slikt? Og hva foregår inni hodet når man bestemmer seg for å være med i milits. Ja, hva foregikk det egentlig inni hodet til f eks Ghaddafi? Antar det er mange små Ghaddaffier overalt men forholdene ligger ikke helt til rette for dem overalt? Jeg tror sånne folk ofte overbeviser seg selv om at det de sier er riktig. Og så tror de kanskje at alt blir mye bedre etterpå – etter at deres fraksjon har vunnet? Men nå begynner kanskje flertallet i Somalia å tenke at det var ikke så stor forskjell mellom fraksjonene likevel og det er ikke verdt det å drepe noen andre for sin egen fraksjon? Har sultkatastrofen gjort noen forskjell i så måte? Men hvor mye har det vel ikke kostet!

  2. Dette var veldig interessant lesing, takk. Hvor kan jeg gå for å finne mer (på engelsk)?

  3. Jeg synes alti kommer til å avheng av hva slaks rigjering og hva slaks valg somalia kommer til å få etter august. om det blir en leder som er valgt av folk og som har den nødvendige kunnskappen og erfaringen en leder skal, ja da er håpa er noe for bedring. men hvis det blir en ny non speaker president som ikke kan verken skrive lese og en nasjonalforsamlings president som er bussjåfør,

  4. Dette var veldig interessant. Somalia er jo et land man hører mye om, men som de fleste her – meg inkludert – egentlig ikke vet så mye om. Så godt med en liten innføring i Somalias politikk =)

  5. @Sven: Ser at Al Jazeera har et intervju med Abdiweli Mohamed Ali på http://www.aljazeera.com/programmes/frostovertheworld/2012/02/201222312287287426.html.

    Al Jazeera har flere innslag som lettest finnes ved å søke på Somalia, ref. http://www.aljazeera.com/Services/Search/?q=somalia. Jeg har (ennå) ikke lest/sett innslagene selv og har ingen idè om hvor godt Al Jazeera faktisk dekker temaet……….

    Somalieren har et tidligere blogginnlegg med tittelen «Klanfarvet valgflesk til det somaliske folk. Alternativt: Somaliere + Demokrati = Fail» som (imho) er nyttig bakgrunnsinformasjon for å forstå dette innlegget. Ref. http://smagalsomalier.wordpress.com/2011/08/18/klanfarvet-valgflesk-til-det-somaliske-folk-alternativt-somaliere-demokrati-fail/.

  6. Jeg ble irritert når jeg leser en bloger eller kommentatører som skriver : ( Somalia beveget seg til riktig retning) da skjenner jeg at disse folk har lite peiling om dagens Somalia og somalisk politikere. Det er tre folk grouppe som spiller spill i Somalia I dag. den ene er Alshabaab, jeg tror det er ingen som venter noe positiv fra alshabaab sinside nå eller senere, alle vet hvem alshabaab er. den andre er foretningsfolk, dem vil ikke ha heller noe som helst stat i Somalia nettop fordi hvis det blir en fungerende stat i somalia so kunne ikke de frakt hva di vil til landet uten å betale en enest kr til skatt. og den sist grouppen er de såkalte politisk ledere. De kan ikke noe anennet enn å krangle og misbruke en liten bistand fra verdens samfunn. alle som kaller seg i dag, PRESIDENT, STATSMINISTER ELLER STATSRÅD har en utlandisk pass i lomma og har sine barn og kona i et vesteligeland. så han er der for å skape kaus og konflykt nettop for å tjenne penger.

  7. Helt enig med deg @ibrahimi18694. Det e mange som tjener at det e krig i somali, veldig trist egentlig, med tanke på de som mister livet eller dør av sult. De som rammes ofte e barn og eldre.
    Jeg har ingen tro på at somali kommer til å bli som det var før krigen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s