«Frykt Gud?! Hvorfor frykter ikke du Gud, og dekker til brystet ditt, din hedning?!»

Far og farbror var bestevenn med jenta som siden skulle bli Somalias første kvinnelige jagerflypilot. De elsket henne, hun var en av gutta, hun lot seg ikke pelle på nesa og de trengte ikke å trå forsiktig rundt henne. Og fordi de lot seg selv være ærlige og brutalt direkte med henne, og hun likeså, begynte de også å være brutalt ærlige og direkte mot alle kvinner. Også fremmede kvinner. For min far bød dette ikke på problemer, all den tid han satt med nesen i bøkene sine, men min onkel terget kvinner med sin ærlighet. Og én gang lærte han en uforglemmelig lekse.

Jeg kunne begynt anekdoten med å beskrive temperaturen og luftfuktigheten dagen onkel lærte leksen sin, men det ville vært å lyve. Denne historien har jeg blitt fortalt usminket: Dagen min staute onkel, med skjegget som kiler meg ansiktet, lærte leksen sin var dagen han ble slått ned av en dame – et hode lavere enn ham.

Det hele startet veldig enkelt: Fattige mennesker pleide å trekke mot forstedene i Mogadishu for å be om hjelp. Det var kutyme å gi av det man hadde, og åpne hagen sin slik at de kunne plukke frukt og drikke rent vann av de store vannbeholderne – haamo. Og det var det som skjedde på denne skjebnesvangre dagen, som absolutt ingen lar min onkel glemme. To bantukvinner hadde fått lov til å hvile i skyggen av papayatrærne i hagen vår, og drikke litt vann, da noen unge menn fra nabolaget begynte å legge an på dem. Det tok ikke kvinnene positivt, og forsøket på å score hos damene utviklet seg til en ganske stygg ordveksling. I bråket som oppstod kom onkel ut, han også i midten av 20-årene, og spurte:

- Maxaa dhaxay? (som ordrett oversettes til: hva har falt, men betyr hva har skjedd)?

Den ene damen, sikkert lei av alle disse forstadsblærene, så stygt på ham og svarte spydig:

- Wixii dhacay dhulka ka qaado (det som falt kan du plukke fra bakken, hvilket impliserer: dette har du ingenting med).

Allerede som 7-åring, da jeg først fikk gjenfortalt historien, skjønte jeg hva min onkel burde ha gjort. Han burde, som seg hør og bør en somalisk mann, unnskyldt seg, forsiktig spurt om mennene plaget dem og – generelt – behandlet dem som gjestene de faktisk var.

Men nei da.

Min onkel hadde aldri akseptert en slik frekkhet fra en mann, og jagerflypilotvenninnen hadde – gjennom rekken spydige, men kameratslige, ordvekslinger, stadfestet at  en jente ikke skulle behandles noe annerledes enn en mann. Så han svarte:

- Snakker du slik til meg?

- Ja, hvorfor skulle jeg ikke snakke slikt til deg, hvem er du?

- Du kommer med spydigheter i vår hage, din utakknemlige kvinne?

- Warya, frykt Gud. Frykt Gud, vi kom hit i fred og vi -

Ja, kjære leser, det er her det går raskt nedover i en endeløs spiral som, etterhvert, vil ende med en onkel nede for telling. Han roper ut i vantro:

- Frykt Gud?! Hvorfor frykter ikke du Gud, og dekker til brystet ditt, din hedning?!

Nå tipper jeg at du ikke skjønner hva som har skjedd?

Jo, disse damene er kledd i enkle guntiino, men den er plassert slik at den nesten bare dekker brystvortene. I så måte var det en korrekt observasjon av min snart uheldige onkel. Damene var ikke akkurat tildekkede. Men, og det er her historien blir saftig:

- Kaller du meg hedning, din hovne, arrogante, jævel?!

- Ja! En muslim hadde da dekket til sin nakenhet!

- Kaller du meg ikke-muslim?! Sår du tvil om min tro?!

Før han fikk svart, hadde damen tatt et sprang, kastet seg mot onkels ansikt med all sin styrke og presset knyttneven mot neseryggen hans. Han ble ør, han begynte å blø – og plutselig var han nede.

I mellomtiden hadde resten av husholdningen løpt ut i hagen, med mor i bresjen. Hun rister av latter når hun forsøker å mane opp bildet som møtte henne: En mørkhudet kvinne med puppene ute – guntiinoen hadde dessverre løsnet under spranget – står over en ynkende onkel og sender de verste fornærmelsene i manns minne mot ham.

Kvinnene ble tatt med inn i huset der de ble  servert te og fikk mulighet til å forklare seg, og da hele historien ble kjent, måtte alle si seg enige i at onkel var fryktelig uredelig. Damene fikk penger, tørrmat og ble sendt videre med løfter om at huset alltid ville være åpent for dem.

Onkel liker ikke denne historien. Jeg vet ikke om hendelsen endret han, men den onkel jeg kjenner vil idag aldri gjøre en flue fortred. Selv om han er skjeggete, og stadig blir stoppet på flyplasser. Jeg liker å tro at det er en liten bantukvinnes fortjeneste.

About these ads

8 thoughts on “«Frykt Gud?! Hvorfor frykter ikke du Gud, og dekker til brystet ditt, din hedning?!»

  1. Fin fortelling. Mennesker endrer oss. Møter endrer oss. Rart da at noen tror visse dogmer, visse gudsbegreper, virkelighetsforståelser etc består til evig tid. Ikke er jeg buddhist – men sentralt i denne filosofien står innsikten i at alt er i endring, og at du er en del av dette. Liker.

  2. Tilbaketråkk: Fantasy, teatralske mannefantasier og annet snacks – linklove | kaffedamen

  3. Du skriver utrolig bra, herlig å lese historien din.. Måten du skriver på, med forskjellige virkemidler og skrivemåter, beviser at man ikke trenger å være norsk for å skrive bra. Og historien din er fantastisk; denne dama er en ordentlig feminist. Ikke noe tull her.

    Skriv mer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s