It’s simple mathematics, mr. Tybring-Gjedde.

Jo eldre jeg blir desto vanskeligere blir det å overraske meg, med dumhet ihvertfall. Så da flere bekjente lenket til en sak fra Fremskrittspartiets landsmøte, hisset jeg meg ikke opp som innvandrergutter, jeg trakk på smilebåndet. Men la oss smuldre Tybring-Gjeddes påstander til en ostekakebunn:

I Groruddalen blir blonde jenter mobbet og farger håret sitt mørkt, barn blir truet med juling fordi de har salamipølse på brødskiven i matpakken, gutter med innvandrerbakgrunn truer norske gutter med juling dersom de ikke får mer spilletid på fotballaget(…)

Det stemmer sikkert. Det stemmer også at barn med minoritetsbakgrunn, oppvokst i “hvite” strøk har kommet hjem fra skolen og forsøkt å vaske vekk brunfargen sin. Det stemmer også at jenter med hijab har fått dradd av seg hijaben. Da jeg gikk i andreklasse sa en klassekamerat til meg, hatefullt, at han brukte Koranen som dopapir. Jeg begynte å gråte.

I alle tider, i alle verdens kanter og hjørner, har barn mobbet hverandre. Funnet trekk ved den enkelte som de kan dra frem og latterliggjøre. Mobbing er galt, mobbing er forferdelig, mobbing er ikke et innvandrerproblem. Det er et problem i de fleste skoler, og i mange arbeidsplasser. Mobbing må håndteres som mobbing, ikke som et integreringsspørsmål.

“(…)godteposer til barna ved markeringer i barnehagen blir gjennomgått for gelatin – slike poser blir merket med bilde av en gris til skrekk og advarsel. “

Har det skjedd? Isåfall ser jeg ikke helt problemet ved det. Igår satt jeg og koste meg på en park med en gjeng venner, da en etnisk norsk venninne drar frem en godtepose. Humoristisk spør min muslimske venninne: -Er det gelatin i den? For jeg er en som ikke er nøye på gelatin, godteri er godteri, føler jeg. Jeg begynner å le, men til min overraskelse svarer min etnisk norske venninne:- Nei, jeg har sjekket. Det har seg slik at hun er vegetarianer, og en vegetarianer som er nøye på hva hun putter i munnen.

Mennesker har forskjellige preferanser, mange muslimer gumler i seg Bamsemums, selv om den er full av protein fra knoklene til kyr og svin. Andre unngår det, hvorfor skal en persons matpreferanse brukes som et argument?Dersom barnehager tilrettelegger på en naturlig måte, uten å fremheve noe som idealet, ser jeg ikke noe problem i dette.

“Om kveldene og i helgene stikkes biler i brann og ruter knuses i skolebygninger.”

Vi hadde lenge samme problem i nabolaget mitt. Pøbler som ødela vinduer, drikkefontener og angrep hverandre i buskasene like ved ungdomsskolen. Da de ble tatt, for et par år siden, var det ingen gutt med eksotiske aner blant dem. Pøbler har ingen etnisitet.

“Jeg mener vi må våge å forsvare vår kulturarv, og være stolte av dem, svarer Tybring-Gjedde.”

Det var derfor Fremskrittspartiet gikk inn  for å kutte i bibliotekenes låneutvalg. Til fordel for hva da, lavere bensinpris? Tenker Ibsen snur seg i graven.

“Det er umulig for oss å påvirke situasjonen når 10-12 000 innvandrere bosetter seg i Groruddalen årlig. Det er innvandringen til landet som må begrenses, og det styres fra Stortinget, ikke i Oslo kommune.”

Innvandringen til Norge er høy, det skal sies. I 2010 krysset hele 65 100 mennesker den norske grensen og søkte om oppholdstillatelse. 41 700 av disse kom fra landet under den europeiske union. Det er ikke disse Tybring-Gjedde vil kvitte seg med, det er de 23 400 han vil ha stoppet. Senere i artikkelen sier Tybring-Gjedde at innvandring fra muslimske land må reduseres. Det vil si innvandringen fra Afghanistan, Somalia og Irak – ettersom disse, ifølge SSB, er de største landene, utenfor EU, nye innvandrere flykter fra.

Tungen rett i munn: SSB kan også fortelle oss at av de 7500 som bosatte seg i Oslo, i 2010, var 2/3 svensker. Min dårlige matte forteller meg at det vil tilsi omtrent 5000 svensker bare i 2010. Vi har da 2500 innvandrere igjen. Selv om alle disse hadde vært afghanere, somaliere og irakere (tvilsomt), og absolutt alle hadde bosatt seg i Groruddalen, så hadde regnstykket til Tybring-Gjedde ikke gått opp. Det er ingen likhetstegn mellom økt innvandring og det bosettingsmønsteret han, og  Human Rights Service, tegner opp. Men han har faktisk rett. Jeg tviler ikke på at mange innvandrere flytter til Groruddalen.

Jeg har møtt mange  asylsøkere og vet nå at man absolutt ikke kan bestemme bosted selv. Du sitter i asylmottak i x-antall måneder, kanskje år, før du får oppholdstillatelse. Du bosetter deg i en av de kommunene som ligger nærmest ditt asylmottak. Der må du bo i minst 2 år (tror jeg) før du kan flytte ut. Flytter du til Oslo mister du den støtten du hadde (kvalifiseringsprogram, billig språktilbud, billig bolig). Så skal du flytte til Oslo etter to år, må du ha en jobb klar. Også flytter du da, for alle du kjenner bor jo Oslo, og som alle mennesker leter du etter husrom. Du har ikke råd til å kjøpe, du må leie.

Du ser på finn.no og hører av bekjente at sentrum ofte er dyrt, finn leilighet litt utenfor. Så banker du på døren til fyren som leier ut en leilighet på Røa. Når han ser ditt brune smilende fjes og gebrokne norsk, slenger han døren på trynet ditt. Du hører minusord, hele tiden. Nei. Beklager. Dessverre. Ikke det vi så etter. Ønsker studenter. Og noen ganger er et blikk nok.

Du drar hjem til din venn, eller slektning som har hatt deg boende de siste månedene. Du forteller at det går veldig dårlig, og han eller hun, ringer rundt til vennene sine. En av vennene forteller at naboen, en pakistaner på Stovner, leier ut sin andre leilighet. Du hopper på Vestli-banen og med hjertet i magen banker du på døren. Et blikk på deg og han sier: -Somalier? Du tenker:-Faen. Han sier:-Betal på tide! Her kontrakt!

For å sitere Mos Def, it’s simple mathematics. 

Fortsettelse følger. Nå må jeg løpe og kjøpe pensko til 17.mai.