Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg

Jeg tror koranskoler for mye, ufortjent, pes. Noen anklages for å skape mini-terrorister, og i andre foregår det systematisk tukting av elevene. Jeg prøver på ingen måte å bagatellisere ekstremistiske mennesker som oppfordrer til vold eller bruker vold mot barn. Det skal være nulltoleranse for slikt. Men jeg har gått på koranskole i store deler av livet mitt, og mine erfaringer er i aller høyeste grad positive.

Jeg var seks år gammel da jeg begynte på en koranskole i Oslo i regi av den somaliske moskeen. Vi satte på gulvet, med beina i lotusstilling, og våre flunkende nye skrivebøker på benkene foran oss. Min aller første koranlærer, støynivået i klassen gjorde at de ble byttet ut ofte, var en lav mørk mann med snøhvit kjortel og et rødt palestinaskjerf rundt halsen. En typisk somalisk-mini-mullah. Han var en lite pedagogisk lærer, med svært gode intensjoner. Det meste av tiden tilbragte han med ryggen mot oss og godt igang med å fylle hele tavlen med sin snirklete skrift. Dette skapte, naturligvis, mye uro i klassen. I stedet for å lære om de arabiske bokstavenes aksenter diskuterte vi hvilken Ninja Turtle var den kuleste. De gangene vår gode lærer faktisk ble oppmerksom på vår sideundervisning ristet han på hodet og gikk til kafeteriaen ved siden av klasserommet for å hente søt te. Mamma ble så frustrert at hun klaget til ledelsen og jeg ble nødt til å bytte klasse.

Min neste lærer var ikke så distre, jeg tror jeg gikk i klassen hans i over fire år og han var en streng, men rettferdig mentor. Jeg lærte mye, ikke bare bygget han et godt fundament sammen med meg, han inspirerte meg til å søke  kunnskap. Ikke bare om Islam, men også om alle andre felt det er verdt å få kjennskap til. Jeg tror at det er viktig at man har slike mennesker rundt seg når man er så ung, mennesker som tror på deg og vil støtte deg hele veien. Jeg og han har et godt forhold den dag i dag.

Koranskolen var også mer enn bare en islamsk utdanning, det var et sted der man møtte mange unge som gikk igjennom det samme som en selv. I moskeen trengte man ikke å forklare hijaben eller morens underlige aksent. Man kunne dele erfaringer om somalisk mat, snakke et fellesspråk og stille gi hverandre støtte i en tøff hverdag. Jeg ble kjent med mange gode folk, dessverre har mange av oss mistet kontakten (dette var før facebook sin tidsalder), men det er også mange jeg er gode venner med selv nå.

Jeg ble sikker på meg selv, lærte verdsette at jeg har en somalisk og muslimsk arv, jeg lærte å kombinere min norskhet og min somalisme, men det viktigste jeg lærte var at man med god og korrekt kunnskap om Islam unngår misoppfatninger, og får et mer balansert syn, på Islam og det øvrige samfunnet.

Jeg tror at noen muslimsk ungdommer har bare godt av litt undervisning i moskeen, så hyler de ikke haraam og påbudt med engang noe ikke helt passer inn i deres snevre verdensbilde. For eksempel en ung smarting som mente at den eneste grunnen til å gifte seg med flere damer var for å ha kinky sex.

Ærlig talt?